– Vi kommer sannsynligvis til å si ja til å finansiere et landbasert matfiskprosjekt i Norge i år

Hvilket landbasert matfiskanlegg blir det første i Norge som får finansiering av DNB? Svaret kan komme i løpet av 2020.

Verdens største sjømatbank har så langt bare gitt finansiering til Atlantic Sapphire, men har overfor iLaks bekreftet at det sannsynligvis vil komme flere finansieringer til landbaserte matfiskanlegg i år.

Nå avslører DNBs sjømatsjef Anne Hvistendahl overfor iLaks at det også kan komme på plass en finansering for et anlegg i Norge.

– Vi kommer sannsynligvis til å si ja til å finansiere et landbasert matfiskprosjekt i Norge i år, sier hun til iLaks på hovedkontoret i Bjørvika.

Men hvilket prosjekt som er aktuelt for finansiering i Norge vil ikke Hvistendahl å si noe om på nåværende tidspunkt.

– Jeg ønsker ikke å si hvem dette er nå, men vi kommer til å annonsere dette forhåpentligvis i løpet av året.

Utelukker ikke flere
Uansett hvem DNB velger, så er det nok å velge imellom. Som kjent er allerede Fredrikstad Seafoods i gang med produksjonen ved Norges første landbaserte matfiskanlegg for laks, der den første fisken er leveringsklar i juni i år.

Andfjord Salmon er i gang med byggingen på Andøya. Saljord går med planer om å bygge Europas største matfiskanlegg for laks, som skal ligge på Tjeldbergodden industriområde i Aure kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Salmon Evolution planlegger å produsere 30.000 tonn fisk årlig på Indre Harøy i Fræna. Videre vil Baring produsere 20.000 tonn laks på land i Farsund. Erko Seafood går også med landbaserte planer. Det samme gjør Kobbevik og Furuholmen Oppdrett (KFO). For å nevne noen.

Men det også kan bli aktuelt å finansiere flere anlegg i Norge fremover.

– Jeg tror vi kommer til å finansiere landbaserte matfiskanlegg i Norge, men det er lettere å gjøre det ute på grunn av kostnadsbufferen, det vil si sparte kostnader til flyfrakt. Så hvorfor skal vi investere i Norge? Jo, fordi det er her det er knowhow, og det er her det er kompetanse til å sette det opp, sier Hvistendahl og legger til:

– Fordelen med norsk lakseoppdrett er sjøvann, og utnytte det fine vannet og en beskyttet kystlinje. Men hvis man putter det på land, er det en fordel å ha det andre steder. Ved bruk av et gjennomstrømmingsanlegg gjør man bruk av noe av det som er et konkurransefortrinn med Norge, nemlig bruk av sjøvannet, fortsetter hun.

– Ikke et svar på hvor mye egenkapital man krever
I april i fjor uttrykte Hvistendahl skepsis til matfiskanlegg med RAS-teknologi i Norge, samtidig som hun løftet fram gjennomstrømmingsanlegg. Men hun sa også at det aller viktigste var å ha et prosjekt som på lang sikt vil ha konkurransedyktige kostnader sammenlignet med produksjon i sjø.

Men ifølge Hvistendahl er det også risikabelt med gjennomstrømmingsanlegg.

– Om man lager et gjennomstrømmingsanlegg og ser det blir kjempehøye kostnader, da er man avhengig at man har en nisje for laks som er produsert på den måten. Hvis de andre knekker den koden, så er man ute å kjøre. Kostnader også på gjennomstrømmingsanlegg er viktig, understreker Hvistendahl overfor iLaks.

Men det er altså finansering som så langt har stoppet laks på land i Norge, og på spørsmål om hvor mye egenkapital DNB krever når de skal finansiere landbaserte matfiskanlegg, svarer Hvistendahl:

– Det kan man ikke ha et svar på. Det handler om proven technology. Man skal ha industrielle eiere, og man skal se at den langsiktige kostnadsbasen kan være konkurransedyktig. Når man gjør det første gang, selv om det er proven, så får man en lav finansieringsgrad. Etter hvert som det blir industrielt, så kan man øke gjeldsgraden. Men typisk for det første, så er finanseringsgraden i det lavere sjiktet.