Finansiering stopper laks på land i Norge – som oppdrettstorsk for ti år siden

Kommentarer
2398

Lite tyder på at Norge blir et lokomotiv for landbasert produksjon av matfisk.

IntraFish presenterte i går en oversikt som viste at dersom alle initiativene lykkes og kommer i drift vil trolig ti prosent av Norges lakseproduksjon skje på land. Forutsetningen er at alle konseptene får finansiering.

Det er en mildt sagt dristig forutsetning.

Næringslivsavisen Sysla følger opp: Kan noen av de norske oppdretterne bli det nye Kodak? Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Betyr det at det er over og ut for oppdrettsnæringen slik vi kjenner den, om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd? undrer Sysla-redaksjonen.

Lønnsomhet
Det er så en må klype seg i armen.

Verken IntraFish eller Sysla har tatt seg bryet med å gjøre elementær research. Hvis en lurer på om det snør, lønner det seg å ta turen ut for å sjekke. Hvis vi står foran et paradigmeskifte innen fiskeoppdrett, er lønnsomhet og finansiering ufravikelige krav.

Aslak Berge

Anne Hvistendahl, sjef for fiskeri- og havbrukssatsingen til DNB, har vært tydelig i sin tilnærming. Banken, som er ledende på sjømat, gir ikke lån til landbasert lakseproduksjon. Det sa hun allerede våren i 2015.

Hvorfor skulle storbanken risikere sine penger på dette? Ingen har noensinne tjent penger på laks på land. Hvordan skal de da kunne betjene renter og avdrag? Risikoen for bankene er for høy.

Realitetsorientering
Florø-firmaet Nekst fikk en realitetsorientering denne uken. Selskapet har varslet bygging av et anlegg, på en kremtomt i sildebyen, som skal produsere laks opp mot 2,7 kilo. Deretter skal fisken sjøsettes en kort periode i omsøkte utviklingskonsesjoner. Fiskeridirektoratet er ikke overbevist, og indikerer kun tilsagn for to av totalt 16 omsøkte utviklingskonsesjoner.

Det kan medføre at Neksts postsmoltanlegg, med en prislapp mellom to og tre milliarder kroner, ikke blir realisert.

– Da spøker det garantert for landanlegget. Regnestykket går ikke opp, sa gründer Kjell Audun Aasen til iLaks.

Norge har gått i spiss innen oppdrett av laks i sjø, drevet av unike naturgitte forutsetninger langs kysten. Men det fremstår som stadig klarere at norsk jord ikke vil være et viktig konkurransefortrinn. De fleste eksisterende landanleggene ligger da også ute i markedet.

Eufori
Det hele ligner litt på euforien rundt torskeoppdrett for et tiår siden. «Alle» ville starte oppdrett av torsk. Ingen tjente penger. Kapitalbehovet var 4,5 milliarder kroner. Haken var finansiering. Bankene ville ikke gi lån, og dermed valgte aktørene å gå til egenkapitalmarkedet. På børs og i det såkalte gråmarkedet.

Men det var en grunn til bankenes skepsis.

Produksjonskostnadene var høyere enn salgsprisene. Den fremste eksponenten for torskerevolusjonen, Codfarmers, kastet kortene våren 2013. Selskapet hadde ikke tjent penger ett eneste kvartal selskapet var på børs. På seks år var kursfallet 98,7 prosent.

Det endte i tårer.

Torskeoppdrett ble lagt i møllposen. Men bankene kom seg helskinnet gjennom torskefeberen. De hadde gjort leksen sin, foretatt en grundig research, og styrte unna lånetapene.