– Vi mener at vurderingene som er lagt til grunn for departementets vedtak er basert på feil forutsetninger, sier daglig leder Kåre Olav Krogenes i Viewpoint Seafarm i en pressemelding.
I begynnelsen av april skrev iLaks at haugesundfirmaet Viewpoint Seafarm ønsker å kjøpe Transoceans oljerigg «Polar Pioneer», som lenge har ligget i opplag hos Westcon i Ølensvåg i Rogaland. Tanken er å bruke riggen til lakseoppdrett, og ifølge selskapet kan prosjektet gi 663 årsverk i en byggeperiode over to år og 175 årsverk når produksjonen igangsettes.
Daglig leder Kåre Olav Krogenes i Viewpoint Seafarm uttalte i forrige måned at selskapet kunne få kjøpe riggen hvis en avtale kom på plass i løpet av kort tid, ellers ville den bli sendt til skraping. Det forutsatte imidlertid at det kom en kjapp avklaring rundt selskapets klage på søknad om utviklingstillatelser.
Påklager departementets vedtak
Viewpoint Seafarm fikk sommeren 2018 avslag på søknad om 20 utviklingstillatelser fordi Fiskeridirektoratet mente konseptet falt utenfor ordningen med utviklingstillatelser. Direktoratet poengterte blant annet at overskylling var et potensielt faremoment med konseptet.
Selskapet påklaget vedtaket, men direktoratet opprettholdt sitt vedtak, før saken ble oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet for en endelig avgjørelse i fjor sommer.
19. mai fikk Viewpoint den nedslående beskjeden: Departementet opprettholder vedtaket fra Fiskeridirektoratet (les klagesvaret fra departementet nederst i saken).
Kåre Olav Krogenes. FOTO: Maritimt Forum for Haugalandet og SunnhordlandI en pressemelding mandag morgen skrev Viewpoint Seafarm at de har klaget inn departementets vedtak på bakgrunn av at man mener at departementet har begått saksbehandlingsfeil.
– Vi mener at vurderingene som er lagt til grunn for departementets vedtak er basert på feil forutsetninger. Blant annet er det godt dokumentert gjennom modelltester i prøvebasseng at teknologien fungerer. I stedet for å saksbehandle det tekniske som første instans, skulle departementet opphevet direktoratets vedtak og sendt saken tilbake til eget fagdirektoratet for teknisk vurdering, på lik linje med en rekke andre saker som har blitt sendt tilbake til direktoratet når departementet har vært uenig med avslagsgrunnene, mener daglig leder Kåre Olav Krogenes i Viewpoint Seafarm.
Departementets klagesvar
I vurderingen fra departementet 19. mai står det at «klager (Viewpoint Seafarm) hevder at det fremgår av både søknaden og ettersendt informasjon om bassengtest at teknologien er designet og testet for Hs 8m. Videre har klager i brev med merknader til klageinnstilling datert 18. oktober 2019 hevdet at resultatene fra tanktesten underbygger at teknologien vil tåle bølgelaster som langt overgår designkriteriet på Hs=8 meter, som er lagt til grunn for søknaden. Videre har klager i brev 5. august 2019 argumentert med at «hele anlegget med merder i nedsenket tilstand tåler bølger med Hs 15 m».
Fiskeridirektoratet mente teknologien til Viewpoint Seafarm ikke var dimensjonert for Hs 8 m basert på dokumentasjonen som forelå. Videre mente direktoratet at det heller ikke forelå opplysninger i klagedokumentasjonen, som endret den opprinnelige vurderingen på dette punkt.
I sitt klagesvar i mai understreker departementet at det er et høyere dokumentasjonskrav i saker hvor et konsept skal ligge utenfor grunnlinjen, det vil si i ubeskyttet farvann, enn i saker hvor et konsept skal plasseres for eksempel på en tradisjonell kystlokalitet eller inne i et fjordsystem.
Departementet mener Viewpoint Seafarm har god kjennskap til halvt nedsenkbare plattformer, modelltesting og hydrodynamiske analyser, og at dokumentasjonen som er levert i forbindelse med det generiske modellforsøket, og den numeriske modellen, anses å være tilstrekkelig hva angår ingeniørfaglige betraktninger knyttet til hydrodynamikk. Men samtidig understrekes det:
«Departementets vurdering er derimot at øvrig dokumentasjon som angår anleggets strukturelle integritet, driftssystemer og løsninger for nødvendige driftsoperasjoner ikke er tilstrekkelig. Det er ikke er dokumentert at anlegget i sin helhet er dimensjonert for bruk på lokaliteter med signifikante bølgehøyder på 8 meter eller 15 meter, eller med merdene både hevet og senket.»
Deretter summeres det opp:
«Departementets konklusjon er at anlegget ikke er dimensjonert for eller tilstrekkelig tilrettelagt for eksponerte lokaliteter.»
Departementet mener videre i sitt klagesvar at prosjektet ikke bidrar til å løse næringens miljøutfordringer, og også her vises det til manglende dokumentasjon.
Viewpoint Seafarm anførte også i sin klage at prosjektet var gjenstand for usaklig forskjellsbehandling, og viste til fem andre konsepter, blant SalMars «Ocean Farm 1». Departementet er ikke enig i at det har vært usaklig forskjellsbehandling knyttet til noen av de andre konseptene.
Avslutningsvis viste departementet til at Viewpoint Seafarm på to punkter i klagen hadde vist til at direktoratet burde ha bedt om ytterligere opplysinger eller avklaringer, under henvisning til forvaltningsloven § 17.
Viewpoint Seafarm mente direktoratet burde kontaktet selskapet for å avgjøre om en lokaliteten Blikkvær var eneste lokalitet for uttesting. Departementet er enig med direktoratets forståelse av den opprinnelige søknadsdokumentasjonen, der det ikke forelå holdepunkter for uttesting på alternative lokaliteter.
«Når slik tvil ikke ble reist basert på søknadsdokumentasjonen, er det vanskelig å se hvordan forvaltningsloven § 17 skulle ha medført at mer informasjon burde ha vært innhentet. Vi nevner uansett at lokalitetsvalget isolert sett ikke har vært avgjørende for avslaget», understreker departementet.
Ifølge departementet viste også Viewpoint Seafarm til at Fiskeridirektoratet skulle ha stilt spørsmål til selskapet om det forelå fare for rømming ved overskylling da dette ikke var nevnt i søknaden. Dette fordi direktoratet har omtalt dette som en dokumentasjonsmangel i avslaget. Departementet viser til at selskapet ikke i tilstrekkelig grad har redegjort for rømmingssikkerheten på anlegget.
«Klager har hatt, og benyttet, anledningen til å ettersende dokumentasjon på dette punktet. Når også ettersendt dokumentasjon er utilstrekkelig, er det vanskelig å se hvordan det på nåværende tidspunkt skulle være relevant å vise til forvaltningsloven § 17 som et argument for at Fiskeridirektoratet på et tidligere tidspunkt burde ha bedt om slik informasjon», heter det avslutningsvis i klagesvaret.
