Fra fiskeblod til fôr: – Jeg har tro på at dette blir stort

David Tehrani har jobbet med alt fra berggylt, til larver som fiskefôr. Nå mener han at han kan ha knekt blod-koden.

Gjennom prosjektet «Fra fiskeblod til fôr» vil Tehrani og selskapet hans, Berggylta, utnytte lakseblod som fôrressurs.

– Å isolere blod innebærer for industrien i dag høye kostnader, sier Tehrani.

Todelt løsning
Ifølge ham kan det i dag koste industrien mellom 3.000 og 5.000 kroner å rense en kubikkmeter blodvann. Videre legger nye utslippskrav fra EU flere begrensninger på å slippe ut blodvann fra slakterier til sjøen. Nå mener Tehrani at han har funnet en mer effektiv metode for å skille ut fiskeblodet.

– Dette er en todelt problemløsning: Det ene handler om at vi isolerer selve fiskeblodet, som industrien selv sliter med å isolere. Og så lager vi fôr av dette, sier han.

Selve teknologien bak vil han foreløpig ikke si så mye om. Men han kan røpe at han har levert fem patenter, og at teknologien er helt ny.

– Per dags dato finnes det ingen måte å behandle fiskeblod på, bortsett fra at noen har forsøkt å sentrifugere blodvannet. Min metode unngår både sentrifuge og osmose, forteller han.

Ifølge Tehrani krever metoden derfor langt mindre energi enn tradisjonelle fremgangsmåter.

Les også: Blodløsningen kan imøtekomme EU-kravene: – Usikkerhet har nok preget næringen

– Fôr fra fiskeblod inneholder mye lettfordøyelige proteiner, fettsyrene EPA og DHA (kilder til marint omega-3) og jern, sier entusiasten.

Fôrråstoff fra laks kan imidlertid ikke gå direkte tilbake til laksen, da dette regnes som kannibalisme.

– Men det kan gå til ørret, torsk, og for eksempel kyllingproduksjon eller larveoppdrett, opplyser Tehrani.

– Hvor stor andel av fôret kan blodet utgjøre?

– Vi lager ingrediensen til fôret, men hvor mye av det som kan brukes i fôret er det kjøperen som bestemmer. Men jeg mener at fiskeblod kan utgjøre rundt 10-15 prosent av fôr til ørret, opptil 20 prosent av fôr til svin og opptil 15 prosent av fôr til kylling, sier Tehrani.

Under kan du se film av behandlet blod som spises på av larver.

– Det jeg egentlig er interessert i her er sirkulær økonomi. Vi har et miljøproblem som vi må løse. Det blir en slags sirkulær produksjon fra rens til fôr.

Flere tusen tonn tilgjengelig
– Jeg og teknologien trenger industrielle investorer for å optimalisere oppfinnelsen og metoden nå. Jeg har tro på at dette blir stort, sier Tehrani.

Blant dem som har vist interesse for prosjektet hans, er Norsk Kylling.

– Norsk Kylling jobber aktivt med å utvikle nye og mer bærekraftige fôrråvarer til våre kyllinger, og vurderer fiskeblod som en proteinråvare det er verdt å se nærmere på, sier Mie Bjune Gjeten, fôr-fagsjef hos kyllingprodusenten.

Tehrani mener det er penger å tjene på fiskeblod, og at markedet for et slikt produkt kan være stort.

– Dette kan brukes i fôr både andre steder og i Norge, og gi omsetning på mange millioner. Både Canada, Storbritannia og Chile kan være store aktuelle markeder.

– Spennende
Prototypen skal kunne integreres i eksisterende systemer på slakteriene, forteller han. Neste steg i prosjektet er å få laget en mer optimalisert prototype. Han er nå i dialog med flere aktører om samarbeid, blant annet Høgskolen i Østfold, NMBU og Semcon.

– Vi er i dialog med David for å se på hvordan Høgskolen i Østfold kan bidra konstruktivt, sier Eivind Leister ved institutt for ingeniørfag på Høgskolen i Østfold.

Leister jobber blant annet med et innovasjons- og prosjektledelsesprogram, der sirkularitet og bærekraft står sentralt. Han forteller at de ser for seg å kunne benytte seg av ingeniørkompetanse fra instituttet, det være seg fra forelesere, studenter eller stipendiater, og at de har verksted tilgjengelig til å teste ut teknologien.

– Så får vi se hvor vi ender opp hen. Men vi synes dette er veldig spennende, sier Leister.

Også sjømatgiganten Lerøy ser på lakseblod som en ressurs. Nylig gikk de ut med at de vil utnytte potensialet i jern fra lakseblod i produktet SalmoFer. Dette er også bakgrunnen for den nyopprettede avdelingen til Lerøy, «100% Fish», som står bak jernproduktet.