Landoppdrett, livsendringer og lusespisere. Dette fikk iLaks’ lesere til å klikke i år.

Vi ønsker alle våre lesere et godt nyttår. Her er et tilbakeblikk på et snart tilbakelagt år, og sakene som ble mest lest i 2024:

Værhard januar
Årets første måned ble en stormfull en – der ekstremværet «Ingunn» feide over store deler av landet på tampen av januar. Nordlaks’ ansatte på Havfarmen var blant dem som merket vindkastene i Nord-Norge, og filmen de tok herfra var det mange som ville se.

Det skjedde også i januar at et Lerøy-eid oppdrettsanlegg i Lyngenfjorden i Troms nesten ble ødelagt av et gigantisk isflak. I tillegg var det interesse for miljøberikelser for rognkjeksen. I likhet med oss mennesker spiser rognkjeks bedre når den har det bra (lakselus, riktignok).

 

View this post on Instagram

 

A post shared by Nordlaks (@nordlaks)

Det gikk feil i februar
Fortsatt dårlig vær i nord – og i starten av februar sank en oppdrettsbåt ved kai i Bodø. To dager etter gikk 50.000 fisk tapt for Proximar Seafood i Japan, etter at en tank kollapset ved påvekstanlegget.

Senere i måneden rømte 5.000 storlaks fra et anlegg i Tingvollfjorden i Gjemnes kommune. Anlegget tilhører Lerøy Midt, som har hatt flere uheldige rømmingssaker i år.

Mars: Eksportjuks og børslanding
En Ålesund-eksportør, som ble tatt i eksportjuks, innrømmet overfor Mattilsynet at de i en lengre periode hadde sendt produksjonsfisk til kunder i Polen, uten å feilrette den i Norge først. Overfor Mattilsynet brukte de slaktebåten «Norwegian Gannet» som unnskyldning.

Mange ville vite hvordan det har gått med landbasert-satsingene på børs, siden startskuddet gikk sommeren 2018. iLaks’ redaktør gjorde opp status i denne kommentaren.

Og mot månedsskiftet ble en mann hentet i redningshelikopter ved Austevoll i Vestland, etter en arbeidsulykke på fôrskipet «With Harvest».

April: Laksekasser i Thailand, og blindpassasjerer i butikken
SalMar har stått nokså ensomt som innovatør innen lakseoppdrett til havs, siden de gikk sammen med Kjell Inge Røkke om offshore-satsingen «SalMar Aker Ocean». I april lukket SalMar-topp Gustav Witzøe døren for videre utbygging til havs, så lenge det ikke kommer grunnrenteskatt der i forkant.

– Ja, ja, ja, er du på styr? Grunnrenten vil komme om inntjeningen kommer. Det går ikke an, sa Witzøe til Dagens Næringsliv.

Så dukket en blindpassasjer opp på en laksefilet fra butikken. En kvinne fra Ålesund tipset oss om funnet, som fikk henne til å revurdere dagens middagsmeny. Senere i april vakte det oppsikt da WWF Thailand delte bilder fra Koh Samui, som viser berg av laksekasser som har hopet seg opp.

Les også: – Ingen bør bli lei seg for at EPS-emballasje også blir gjenvunnet i Asia

God mai i Kina
Det er stadig interesse for hva som skjer med fisken på land. Nyheten om at Nordic Aqua Partners (NAP), som satser i Kina, nylig hadde slaktet 92 tonn laks med en superior-andel på hele 99 prosent, slo godt an i mai.

Det gjorde også den oppfølgende kommentaren om ringvirkningene av et operasjonelt gjennombrudd i Kina. «Hvis Kina får en, og med tiden flere leverandører av høykvalitets laks i eget land, vil det kunne endre dynamikken i det som idag er verdens best betalende marked,» skrev iLaks’ redaktør. Resten av året ble for øvrig preget av geosmin-problemer og slaktestans for NAP.

I mai havnet også brønnbåten «Sea Trout» i en tilsynssak, da den skal ha sluppet ut hundrevis av fisk ved Moltustranda. «Sea Trout», som tidligere het «Viking Saga», er søsterskipet til brønnbåten «Sea Salmon». I fjor ble det kjent at de to brønnbåtene fraktet fisk fra Norge til det russiske oppdrettsselskapet Inarctica sine anlegg i Murmanskfjorden.

I juni slo vi rekord
Juni bød på årets og tidenes desidert mest leste sak hos iLaks: Åpningen av Mowi sitt kombinerte slakteri og foredlingsanlegg på Jøsnøya på Hitra klinket til med nær 120.000 lesere. Fabrikken har et areal på 17.500 kvadratmeter og en årlig slaktekapasitet på 100.000 tonn laks. Det tilsvarer grovt sett en tredjedel av det Mowi produserer i Norge i år.

Her kan du lese mer om hvorfor høy trafikk er viktig for en åpen og annonsedrevet lakseavis.

Historien om Geir Wenberg, den «alvorlige oppdrettsmillionæren» som bestemte seg for å heller være lykkelig, traff mange i sommer.

– Jeg satt i Bodøs mest luksuriøse leilighet, men jeg var ikke lykkelig, forteller den tidligere styrelederen i Wenberg Fiskeoppdrett i denne saken. Siden har den turglade eks-oppdretteren blitt natur-influenser med egen Youtube-kanal, og talkshow-vert.

Les også: Denne sommeren har Geir Wenberg gått Nordkalotten på tvers. Her er hans refleksjoner

I juni fikk også Witzøes angivelige Gåsø-jakt mange klikk. De to laksemilliardærene Gustav Witzøe og Helge Gåsø møttes i Trøndelag tingrett over en tvist om prising av aksjene i oppdrettsselskapet NTS, som SalMar kjøpte opp for to år siden.

– Det er en kjent sak at jeg og Gustav ikke har samarbeidet så godt siden 1990. Det var en hendelse da. Etter det har Gustav jaktet på meg, uttalte Gåsø til Dagens Næringsliv.

Villaks-mysterie i juli
I juli stod villaksen i sentrum. Etter at mange elver ble stengt for laksefiske fra slutten av juni, på grunn av lavt lakseinnsig, mente havforskerne at noe må ha skjedd med laksen på dens ferd i havet. Nøyaktig hva det er som har skjedd i havet, vet de ikke.

Én hypotese kommer fra tidligere HI-forsker, nå selvstendig forsker, Jens Christian Holst. Han har i flere år ment at mattilgang, konkurrerende arter og predatorer påvirker hvor mye eller lite villaks som vender tilbake til elvene. Han foreslår blant annet å se nærmere på makrellstørjen, som har økt i omfang, og andre predatorer.

Les også: – Vestlandet får begge deler. Dårlige overlevelsesforhold i sjøen, og menneskeskapte forhold knyttet til oppdrett.

I juli så mange årsregnskap fra 2023 dagens lys. Saken om Sjurelv Fiskeoppdrett, som tjente 200 millioner kroner før skatt på to år, og nå har brukt 157,5 millioner på mer kapasitet, vakte nysgjerrighet.

August – og Alsaker letter på sløret
I august åpnet Gerhard Meidell Alsaker omsider opp om hvorfor han i løpet av relativt kort tid har gått til innkjøp av flere eiendommer – blant annet Hotel Admiral og Telegrafen i Bergen.

Den frittalende laksemilliardæren delte også noen tanker om skatteregimet og byråkratiet i Norge.

Også Brødrene Karlsen Holding fra Senja brukte pengesekken i år. Etter et godt år i 2023 klinket de til med bonus og utenlandstur på 240 ansatte.

Og nok en landoppdrettssak dro inn lesere. Salmon Evolution fikk et komfortabelt overskudd i andre kvartal, med en EBITDA på 45 millioner kroner. Dette var imidlertid lavere enn estimatene, ifølge Fearnley Securities.

September: Stans på Israel-grensen og fôrflåte-forlis
På sensommeren ble en fôrflåte fra Måsøval meldt sunket, etter at en slepebåt kom i nød utenfor Hoddevik ved Stad. I september dukket den imidlertid opp i fjæresteinene. Senere sank flåten.

Ansatte oppdaget dødfisk i et av Isqueen sine anlegg i Lofoten. 20 tonn laks med en snittvekt på to kilo skal ha gått tapt. Det var trolig giftgass som «stod bak», selv om anlegget var et tradisjonelt sjøanlegg. Dette kan ha sammenheng med de høye sjøtemperaturene som var i nord.

Så til årets andre mest leste sak: Våren 2023 måtte to varepartier av frossen laksefilet fra North Sea Seafood returneres fra Israel til Norge, der fisken ble lagt på fryselager. Der hadde den ligget i over ett år i påvente av avklaring fra Mattilsynet. Les hva de konkluderte med her.

Forskerfunn og tragedier i oktober
I oktober ble en norsk veterinær arrestert og mistenkt, og senere siktet, for drap på den finske hockeyspilleren Janne Puhakka (29). De to var i et forhold, som ifølge nordmannen hadde tatt slutt. Han har også forklart at han skjøt eks-partneren med hagle. Den siktede har hatt ledende stillinger i havbruksnæringen i mange år.

Senere i oktober ble en mann funnet livløs i sjøen i Austevoll i Vestland. Mannens liv stod dessverre ikke til å redde. Han var ansatt ved bløggebåten «Seivest», som lå fortøyd på Storebø.

Det kom også frem noen funn om fisken i dypet: Havforskere har studert vekst og adferd hos fisk i nedsenkbare merder. Dette fant de ut.

November: Perlesnormanetens måned
Perlesnormaneten kom tilbake i år igjen, og i uke 45 bikket antall innmeldte observasjoner 500 maneter. Dette ble den tredje mest leste saken i år. Perlesnormaneten gjorde skade i merdene i år også, blant annet hos Grieg Seafood på Vinnalandet.

Les også: Dette synet møtte Mattilsynets inspektører da de besøkte Grieg Seafoods lokalitet

Maneten har sviende neslegift, og kan dele seg opp i små biter som lett kommer inn i oppdrettsanlegg. Hos Cermaq i Vest-Finnmark tok den livet av tusenvis av fisk. «Det var tusenvis av rygger eller snuter over vannet i alle merder» var beskrivelsen fra Mattilsynets inspektører.

Desember og utflagging – vil trenden snu i 2025?
Årets siste måned er fortsatt ikke over, men per lille julaften var disse tre sakene desembers mest leste: I starten av måneden kom den triste nyheten om at 25 år gamle Vegard Reiersgård Dalen hadde omkommet i en dykkerulykke på jobb i Nærøysund. Dalen var ansatt i kb.-gruppen, og beskrives av daglig leder Are Brekk som et «unikt og fantastisk menneske og kollega, med gode holdninger, som alltid hadde et smil på lur.»

I slutten av november hadde Arctic Offshore Farming (SalMar Aker Oceans’ offshore-satsing) en rømmingshendelse ved lokaliteten Fellesholmen. Her var det et stort hull på cirka ti meter og på ti meters dybde, med hull i både innernoten og ytternoten. Det vites enda ikke hvordan det oppstod, eller hvor mange fisk som har rømt. Det kan potensielt være mange – gitt størrelsen på hullet.

Videre ble nok en iLaks-kommentar godt lest: Flere selskaper i havbruksnæringen har den siste tiden blitt solgt til utenlandske eiere. Ifølge iLaks’ redaktør vil ikke denne trenden snu, før rammebetingelsene for norsk eierskap endres.

Da gjenstår det bare å si, med dette fantastiske julebildet signert Nordlaks: Godt nyttår!