Ved å gi rognkjeksa et beriket miljø i karet, starter den å spise lakselus med en gang den settes ut i sjøen.
Dette er ett av hovedfunnene i forskninga om miljøberikelse som ledes av forsker Fredrik R. Staven i Akvaplan-Niva, og utføres i samarbeid med Namdal rensefisk, Bjørøya og Aqua Kompetanse i Flatanger.
Forskninga inngår i prosjektet «Veien til best mulig produksjon av rognkjeks for å sikre en robust og effektiv rognkjeks» (se faktaboks) og Bjørøyas FoU-prosjekt CycLus.
Inspirasjonen til forsøkene kommer fra landbruket, der det for eksempel er krav om at grisen skal ha rotemateriale i bingen.
Se hvordan rognkjeksa har det i miljøberikede kar:
Hos Namdal Rensefisk har forskerne utstyrt tre kar med skjul og modeller av laks. Tre andre kar er glatte uten noen form for stimuli. I hvert av karene har det vært cirka 3.000 fisk. Senere er de to gruppene med rognkjeks satt ut i hver sine merder i sjøen.
Fakta
- Forskningsprosjektet «Veien til best mulig produksjon av rognkjeks for å sikre en robust og effektiv rognkjeks ledes av Akvaplan-Niva ved prosjektleder Albert Imsland.
- Prosjektet har en ramme på 13 millioner kroner, og er finansiert av FHL (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering).
- Bakgrunnen for prosjektet er at det å bekjempe lakselus er blitt en av de største utfordringene i næringa, og rognkjeks har på kort tid blitt ett av de mest brukte tiltakene.
- Å få kontroll over hele produksjonssyklusen med fokus på best mulig produksjon av en robust og effektiv rognkjeks, er nøkkelen til framtidig bærekraftig bruk av rognkjeks til avlusning på laks, ifølge Akvaplan-Niva.
- Hovedformålet med «Veien»-prosjektet er å utvikle nye og forbedrete produksjonsprotokoller for rognkjeks som vil bidra til bedre velferd, økt robusthet og overlevelse hos rognkjeks i laksemerder.
- Prosjektet består av fem arbeidspakker, hvorav én omhandler optimal produksjon og miljøbetingelser for overføring til merd. Der inngår forsøk med miljøberikelse.
- Arbeidspakken ledes av Akvaplan-Niva, med Aqua Kompetanse, Namdal Rensefisk, Bjørøya, DTU, CIBIO, BioMar som partnere.
Halvparten så mye lus
– Vi ser at etter en uke er det tilfeller der det er halvparten så mye lus i merder med beriket rensefisk som i merder med annen rensefisk, sier forsker Fredrik R. Staven i Akvaplan-Niva til Flatangernytt.
Dette kan ha stor betydning for å kunne slå ned et luseangrep tidlig etter utsett i laksemerder.
Allerede etter to døgn i sjøen kan forskerne se forskjeller. Data fra fire lokaliteter viste at over ti prosent av beriket rognkjeks hadde lus i magen, mens ikke-beriket rognkjeks hadde spist noe mindre antall lus, tilsvarende hva man har data på fra før av.
– Disse tallene gir ikke et godt øyeblikksbilde av effekt, som også henger sammen med at fisken blir godt ivaretatt på sjøen, har god helse og generelt lav dødelighet, sier Staven.
Likt etter ei uke
Forskjellene mellom merder med og uten miljøberiket rognkjeks, avtar etter cirka sju dager. Da har også rognkjeksa som har vokst opp i glatte kar, tilpasset seg livet i merda og oppdaget at det går an å spise lus.
– Hvor viktig er disse sju dagene?
– Et godt spørsmål. Det kan argumenteres med at det viktigste tidspunktet å sette ut rensefisk, er i forkant av et utbrudd. Men om den settes ut etter et utbrudd, er det ofte ikke nok antall fisk til å spise opp lusa. Da er det risiko for utfisking av rensefisken og avlusing. For oppdretterne er det viktig å få effekt raskt.
– Med miljøberiket rensefisk, får de effekt med en gang den settes i sjøen. Ellers blir det ikke effekt før etter sju dager, sier Fredrik R. Staven, som betrakter dette som deres hovedfunn så langt i prosjektet.
Unngikk avlusning
I det ene forsøket unngikk oppdretteren å sette i gang avlusning, fordi effekten av å sette ut rensefisk kom så raskt.
– Her snakker vi om et uforstyrret merdmiljø som på sikt gir bedre fiskevelferd for hele merden, også for laksen, sier Staven.
Miljøberiket rognkjeks vise seg å starte lusebeitinga med en gang den settes ut i sjøen. Bildet er tatt i merd etter utsett av miljøberiket rognkjeks. (Foto: Fredrik R. Staven)Han synes det er artig å se at miljøberikelse kan gjøre en så stor forskjell. Det er en kjent sak at arv og miljø er viktig, og her gir forandringer i miljøet store utslag.
– Miljøberikelse er blitt et slags hjertebarn. Ved å gjøre litt endringer, får vi forbedret dyrevelferden, sier han.
– Rensefisk som metode har vært omstridt?
– Absolutt. Alle jobber med biologien, for å se på forbedringer. To viktige utfordringer er å få ned dødeligheten og øke lusespising. Namdal rensefisk har et avlsprogram der det jobbes med å forbedre helsa. Ser vi på dødelighetstall på utsett i Flatanger for de siste årene, er det utvilsomt stor progresjon i utviklinga. Det pågår nå forskning både på helse og en effektiv overgang fra land til sjø. Miljøberikelse kan vise seg å gi en bedring for både helsa og effektiviteten, sier Fredrik R. Staven.
Han fant inspirasjon i å jobbe med miljøberikelse under arbeidet med doktorgraden. Her så han på hvordan fysiologiske og nevrobiologiske mekanismer påvirker atferd, og hvordan dette henger sammen med stress og forbedret helse.
– Vi måler stress og hjerneaktivitet relatert til adferd. I tillegg filmes karene, sier Anja Jensen Hervik i Aqua Kompetanse.– Vi vet at det det foregår mye i hjernen på en fisk, og det er ikke så ulikt det som foregår i hjernen hos andre dyr. Spørsmålet er hvor stor kognitiv kapasitet har arten? Rensefisk har en ganske høy kapasitet til å utføre kompliserte atferdsmønster og interaksjoner med andre arter. Den har vokst opp i fjæra, og er vant til å være i et miljø med tareskog, kupert bunn og mye fisk rundt seg.
Ut fra dette mener Staven at rognkjeks og leppefisk har kapasitet til å bli beriket.
– Det er god dokumentasjon på at hvis fisk vokser opp isolert, påvirker det hvordan den takler stress.
Frontallappen i hjernen hos rognkjeks regulerer stress og sosial adferd, og den tas ut og analyseres.Forskningsprosjektet skal gå ut 2024, og det skal nå gås mer i dybden på individvariasjoner og personlighetstrekk. Hvor glade er rognkjeksa i sosial interaksjon, og er den varig? Metodikken hentes fra humanmedisinen.
Positiv effekt
– Vil du anbefale at oppdrettere av rensefisk starter med miljøberikelse i kar?
– Jeg kan snu det på hodet. Det har i alle fall ingen negative funn knyttet til bruk av det. Vi har flere indikasjoner på en positiv effekt. Vi kan dra paralleller til fjøset, der musikk bidrar til økt melkeytelse og avispapir til større trivsel i grisebingen, sier Staven.
Ennå er dataene ikke publisert og fagfellesjekket. Først når det arbeidet er gjort, kan han gå ut med konkrete anbefalinger.
Overføringsverdi
Han tror erfaringene kan ha overføringsverdi til smoltproduksjon, som i dag foregår i glatte kar. Men det er behov for å jobbe artsspesifikk.
– Vi ser at rensefisken vokser bedre i berikede kar, sier Staven.
– Det er kanskje ikke ønskelig for rognkjeks?
– Nei, men for oss er det en god indikator og et sunnhetstegn, sier Fredrik R. Staven, som uansett ikke tror de få grammene med ekstra tilvekst har mye å si. For andre arter er økt vekst ønskelig.
Namdal Rensefisk opplever økt etterspørsel etter rognkjeks.– Stor betydning
Daglig leder Geir-Tore Olsen i Namdal Rensefisk sier at forskningsprosjektet har stor betydning for dem. – Vi er ledende innen avl, og nå er vi med på dette prosjektet som pusher oss videre framover.
– Vi ser det som kjempeviktig å få fram rognkjeks som begynner å beite tvert den kommer ut i sjøen. Slik det ser ut nå, er miljøberiket rognkjeks ei uke kjappere enn den som ikke er beriket, sier han.
Namdal Rensefisk vil jobbe videre med miljøberikelse, og ser det som naturlig å ta det inn i den ordinære produksjonen.
– Vi ser at interessen for rognkjeks øker, og enkelte oppdrettere har gått bort fra villfanget rensefisk, sier daglig leder Geir-Tore Olsen i Namdal Rensefisk– Betyr det at kundene kan bestille miljøberiket rognkjeks?
– Nei, dette er så ferskt at det kan vi ikke tilby ennå. Men det ser ut til å fungere veldig godt, sier Geir-Tore Olsen.
Stor etterspørsel
Namdal Rensefisk har for tida stor etterspørsel etter rognkjeks. Etter en liten nedgang fram mot 2021, har etterspørselen økt. For 2024 er det tilnærmet full produksjon, med over to millioner rognkjeks ved anlegget i Flatanger.
Det er også stor interesse for yngel og rogn, som er avlet fram ved avlsanlegget.
– Vi ser hvilken virkning avl har hatt, og med dette nye prosjektet i tillegg, blir det veldig spennende år framover, sier Geir-Tore Olsen.
