109 selskaper vil produsere laks på land. Og mange av dem nærmer seg realisering

Det er ingen vei tilbake. Nå kommer de landbaserte oppdrettsanleggene.

Det begynner å konkretisere seg nå. Bare den siste uken har vi sett en lang rekke håndfaste eksempler:

En eks-forsker har fått grønt lys til et RAS-anlegg i Lyngdal. Like over nyttår vil Salmo Terra, etter mange års strev, kunne stikke spaden i jorden for sitt anlegg i Øygarden. Artec Aqua-eier Endúr lander kontrakter for 435 millioner kroner. Statsforvalteren har gitt grønt lys til 24.000-tonneren Baring Farsund. Awilco kjøper over ti prosent av BioFish. Hjelvik Matfisk vil slakte fisk fra sitt splitter nye landbaserte anlegg til våren. Arctic Seafarm Langset har fått utslippstillatelse til anlegget på Nesna.

En helt ny sektor vokser frem. En sektor som vil oppdrette laks på land.

2,5 millioner tonn
Så vidt iLaks har brakt på det rene, har 109 forskjellige selskaper langt fremskredne planer om å oppdrette laks på land. Anleggene søkes realisert i 21 forskjellige land. Disse har en samlet teoretisk produksjonskapasitet på 2,5 millioner tonn. Til sammenligning er verdens lakseproduksjon, fra merder i sjøen, på 2,7 millioner tonn i 2021.

Ikke alle landanleggene vil bli realisert, primært grunnet manglende finansiering, men mange av dem vil bli det.

Sjekk ut iLaks/SalmonBusiness’ industrirapport om landbasert laks HER

Og på samme vis som til sjøs, er det ingen nasjoner som vil produsere mer laks på land enn Norge. Snaut en million tonn er planlagt her til lands.

Arealkamp
Disse anleggene vil ikke føres opp uten disputter.

På Fleinvær, like utenfor Bodø, møter Gigante Salmon utfordringer og motstand. Lokale krefter frykter en kystlinje med sprenge holmer. På Toft, ved Brønnøysund, strever Aquaculture Innovation med å overbevise lokalbefolkningen om at deres anlegg vil bli en berikelse for regionen.

Kritiske røster hevder arealkampen for de store landbaserte oppdrettsanleggene vil konkurrere med motstanden mot vindmøller.

Kapital
Produksjon av laks på land er både kapital- og energiintensivt. Utmerket for markedet for både fremmed- og egenkapital. Særlig det sistnevnte. Bankene har, med støtte i egne risikovurderinger, inntatt en avventende holdning.

Storkapitalen har for lengst meldt seg på. Bare på Oslo Børs alene er det notert syv forskjellige selskaper som driver lakseoppdrett på land. Og flere banker på døren, ivrige på å komme inn.

Det skal riktignok kjapt legges til at ikke alle disse har steget i verdi.

Dansk øvelse
Produksjonsteknologiene, sjømerder versus laksefabrikker på land, er vidt forskjellige. Og med det vokser det også opp en helt ny leverandørindustri sammen med de nye oppdretterne. Det så en blant annet på årets AquaNor-messe, hvor det var en rikholdig bukett av produsenter av kar, rør, pumper og pakninger på plass for å promotere sine produkter.

Mange av dem hadde dansk pass. Etter å ha utviklet landbasert oppdrett over flere tiår, står danske ingeniører nå midt oppe i sitt kommersielle gjennombrudd.

Det er plass til flere. I et marked som preges av sterk etterspørselsvekst, samtidig som myndighetene er lunkne til vekst i kystnært oppdrett i åpne merder, åpner konsumentene lommebøkene for å sikre seg sushi.

Og de spør ikke nødvendigvis om laksen har svømt i sjøen eller om den er vokst opp på fabrikk.