Innen 2020 skal ballastvann være renset med godkjent utstyr før utslipp. Norske bedrifter har utviklet en rekke nye teknologier og anlegg for vannbehandling for å få bukt med blindpassasjerene. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) tester om de holder mål, skriver Maritime.no.
Sammen med forskere og industriaktører sjekker vannforskningsinstitutet nå om ny norske renseteknologier basert på nanofiltrering og UV-teknologi kan bekjempe uønskede organismer, og tilfredsstille strengere amerikanske krav.
FAKTA
Ballastvann
- Sjøvann som fylles i skipets tanker for å oppnå bedre flytestabilitet. Store mengder sjøvann blir dermed forflyttet med skip fra havn til havn.
- Anslagsvis transporteres 7000 forskjellige organismer daglig med dette ballastvannet over verdenshavene.
- IMO har beregnet de årlige økonomiske konsekvensene av slike fremmede arter bare i USA til 138 milliarder dollar.
- I februar 2004 ble Ballastvannkonvensjonen,”The Convention for the Control and Management of Ships’ Ballast Water and Sediments” (BWMC), vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO sine medlemsland. Den stiller krav til behandling av ballastvann før det slippes ut.
- Konvensjonen trer i kraft nårminst 30 land som representerer 35 % av verdens tonnasje har godkjent den. Ved årskiftet hadde 45 land som representerer 32,54 % av tonnasjen signert konvensjonen. Norge ratifiserte den allerede i 2006.
- Totalt må 57 000 handelsskip installere godkjent utstyr for behandling av ballastvannet innen utløpet av 2020.
- Norske bedrifter har vært kreative i utviklingen av nye anlegg for denne typen vannbehandling. NIVA har testet de fleste av dem.
Kilde: NIVA
Stanse spredning
Når global sjøtransport flytter mellom 3 og 12 milliarder tonn ballastvann for å stabilisere skipene ved retur uten last, kan det ha store konsekvenser for det lokale økosystemet.
– Ballastvannet er en potensiell kilde til spredning av organismer til nye områder både langs kysten og i ferskvann, sier Stephanie Delacroix. Hun er forsker på Niva og tester ut renseutstyr for ballastvann ombord i skip.
Det er over ti år siden IMO-konvensjonen om behandling av ballastvann ble vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon. Den innebærer at skip må skifte ut ballastvannet i bestemte avstander fra kysten eller i angitte soner.
Når IMO-konvensjonen fra 2004 trer endelig i kraft, må dette ballastvannet i tillegg være renset med godkjent utstyr før det slippes ut. Det norske vannforskningsinstituttet har testet det meste av den norske teknologiutviklingen.
– Siden 2005 har vi testet 12 forskjellige renseteknologier for å møte internasjonale utslippskrav. Utstyret kan bare godkjennes etter grundig testing etter et strengt regelverk, sier Delacroix til Maritime.
Krever godkjent renseutstyr om bord
Nivas testanlegg ved Drøbak var i 2005 den første internasjonale godkjente teststasjonen for både saltvann og brakkvann.
Basert på Nivas dokumentasjon for landbaserte tester og ombord i skip av ulike renseteknologier, kan DNV som godkjenner på vegne av Sjøfartsdirektoratet, IMO-typegodkjenne renseteknologien og utstede sertifikat.
– Tester gjennomføres både i laboratorier og i kjempestore tanker. De gjennomfører også tester ombord i skip før endelig godkjenning kan gis.
Av de tolv som er testet til nå har seks fått endelig godkjenning og de er nå tilgjengelige på verdensmarkedet, mens de øvrige er i godkjenningsprosessen hos IMO.
Hvordan drepes organismene i ballastvannet?
I de fleste renseanlegg for ballastvann blir vannet desinfisert med klor eller ultrafiolett stråling (UV) etter at partikler i vannet er fjernet med filtrering eller i en sentrifuge.
Andre aktuelle teknologier er vakuum eller høyt trykk, elektrolyse, ozonering eller fjerning av oksygen ved å tilsette nitrogen. Metodene kan brukes alene eller i forskjellige kombinasjoner. Det skal dokumenteres at teknologiene ikke gir gift-effekter på det marine miljøet når det rensede vannet slippes ut.
Vannforskningsinstituttet jobber nå sammen med norske forskere og leverandører for å gå et skritt lenger.
Niva samarbeider med tre norske leverandører av UV-systemer Optimarin AS, Knutsen Ballastvann AS og MMC Technology AS, i tillegg til utvikleren av et filtersystem Trilobite Microsystem AS, for å videreutvikle og optimalisere renseteknologier for ballastvann som kombinerer filtrering og ultrafiolett bestråling
Amerikanske krav til nye metoder
– Utstyret for behandling av ballastvann skal godkjennes i henhold til IMOs krav før det monteres i skip. Nå setter vi i gang med testing i henhold til United States Coast Guards -krav, sier forskeren.
De amerikanske kravene ble iverksatt i juni 2012, og USA har foreløpig en strengere tolking av det som har vært akseptert innenfor IMOs regelverk. Amerikanske myndigheter har valgt å stille egne krav for skip som opererer i amerikanske farvann, og krever at organismene skal være døde ved testing.
Utvikling av nye testmetoder
– Prosedyrer og metoder for å teste om det er levende organismer i ballastvannet må videreutvikles kontinuerlig for å imøtekomme nye og strengere krav, sier Delacroix.
