Han forklarer hvorfor samholdet mellom 11 trøndelagskommuner sprakk. I den «grønne» konsesjonsrunden hadde staten bestemt at for hver nye oppdrettskonsesjon som ble gitt, skulle kommunene som fikk konsesjonen få 10,75 millioner kroner. I august avtalte 11 trøndelagskommuner en fordelingsnøkkel. Denne forutsatte imidlertid at 11 kommunestyrer sa seg enige. De fire kommunene som fikk oppdrettstillatelser sa imidlertid nei til avtalen. Dermed får disse kommunene alle pengene. De syv øvrige får null.
LES OGSÅ: BLE IKKE ENIGE OM FORDELING AV LAKSEPENGER
Årsaken til bruddet kan trolig best forklares med hvilken enighet som egentlig var vedtatt i august. Uttrykket «Polsk Riksdag», som viser til det polske parlamentet på 1700-tallet der enhver parlamentariker hadde vetorett i alle saker, beskriver også avtalen de 11 trøndelagskommunene inngikk i august. Alle hadde vetorett. Før oppdrettstillatelsene var fordelt, var alle enig om en fordeling. Etter at fordelingen var kjent, brukte kommunene som fikk tillatelsene vetoretten. De sa nei.
-Jeg er litt usikker på hvorfor det gikk som det gikk. Det var en forutsetning at alle kommunene skulle si ja til avtalen, men vi fikk signaler fra et par av de andre kommunene om at de ikke ønsket å være med. Dermed sa også vi nei, sier Grydeland til iLaks.
Han peker særlig på ett moment som hans kommunestyre hadde problemer med. Kommunene Ørland og Agdenes har ikke oppdrettsvirksomhet i det hele tatt, men ifølge avtalen skulle de få 778.182 kroner hver. Et annet moment, medgir Grydeland, er at Roan kommune er pengelens.
Kommunen står på Robek-listen. Det vil si at kommunen dels er satt under statlig administrasjon. Fylkesmannen må godkjenne alle viktige økonomibeslutninger.
Roan kommune får cirka fem millioner kroner av den halve oppdrettstillatelse som havner i kommunen. Ifølge avtalen skulle kommunen fått knapt to millioner kroner. Det er drøyt tre millioner kroner i forskjell.
-For oss er tre millioner kroner veldig, veldig mye penger, sier Grydeland til iLaks.
