Store utfordringer etter omfattende tap.
Med store koronaproblemer i Chile og dets to klart viktigste ferskmarkeder, USA og Brasil, har lakseprisene sunket og gitt en betydelig av innfrysing av fisk. Blant dem som har fryst inn fisk er Nova Austral, eid av oppkjøpsfondene Altor og Bain Capital. Nova Austral, som driver oppdrett på sørspissen av Chile, har dessuten slitt med høy dødelighet, feilrapportering, bøter og rettssaker. Til tross for dette bakteppet planlegger Nova Austral en betydelig biomassebygging i årene fremover.
I sum har dette gitt en heftig likviditetsskvis i selskapet hvor tidligere SalMar-topp Yngve Myhre er styreleder.
Bunnskrapt kasse
I en skriftlig henvendelse til Nova Australs obligasjonseiere, datert 27. juli, beskriver selskapet likviditetssituasjonen som «utfordrende». Kontantbeholdningen ved utgangen av juni var beskjedne 3,4 millioner dollar, ikke minst siden selskapets såkalte «revolver» (revolving credit facility låneavtale – red. anm.) er overtrukket og kundefordringer på 23,1 millioner dollar er ubetalt.
Selskapet ba i forrige uke obligasjonseierne om betydelige endringer i låneavtalen på 300 millioner dollar, tilsvarende 2,7 milliarder kroner.
– Eierne bak Nova Austral jobber aktivt med å få selskapet tilbake til ordinær drift. Altor er ikke på vei ut av selskapet, sier Klas Johansson, som er ansvarlig partner for investeringen, til Finansavisen.
Store papirtap
Selskapet har allerede innledet diskusjoner med bankforbindelser og obligasjonseiere for å løse utfordringene det står overfor.
Obligasjonslånets kupongrente på 8,25 prosent indikerer den høye risiko som er forbundet med satsingen. Ifølge Finansavisen omsettes obligasjonene nå til rundt 40 prosent av pålydende. Det betyr at investorene som valgte å låne penger til Nova Austral, så langt har et papirtap på rundt 180 millioner dollar, eller vel 1,6 milliarder kroner.
Ifølge det nye lånedokumentet foreslås det at obligasjonslånet deles i to, med 200 millioner dollar til eiere med førsteprioritet og 100 millioner dollar til eiere med andreprioritet. I dette forslaget forutsettes det at DNB vil øke lånerammen for «revolveren» til 50 millioner dollar, samtidig som kupongrenten til obligasjonseierne økes og løpetiden forlenges med fem og et halvt år.
Søppelobligasjoner
Obliasjoner med første prioritet får økt rente, til ti prosent, mens obligasjoner med andre prioritet tilbys 12 prosent, idet låneavtalen snart ligner såkalte «søppelobligasjoner», med skyhøy rente og ditto risiko.
Dersom ikke selskapet klarer å betale tilbake lånet innen forfall, gis obligasjonseierne mulighet til å konvertere gjeld til aksjer.
– Altor og Bain har allerede investert betydelige beløp i Nova Austral, og vil bidra med ytterligere 15 millioner dollar i risikokapital i denne foreslåtte finansieringsrunden, sier Johansson til avisen.
