Hvor stramt blir egentlig laksemarkedet neste år?

Kommentarer
2298

Utsatt slakt og bugnende fryselagre sikrer nok av fisk å selge – også i 2021.

«Det vil bli et stramt tilbud av laks i 2021, spesielt i andre halvår, ifølge Kontali Analyse».

Det skrev Bakkafrost i sin siste kvartalsrapport som ble offentliggjort mandag. Selv varsler det færøyiske oppdrettselskapet en økning på hele 19,7 prosent, fra 89.000 til 106.500 tonn laks fra 2020 til 2021.  

Men Bakkafrost er ikke alene om å øke neste år.

Realisering
I tur og orden har de meldt om utsatt slakt. Først ut var Grieg Seafood, som utsetter realiseringen av en årsproduksjon på 100.000 tonn til neste år. Mindre uttak i år, mer i 2021.

Aslak Berge

Lerøy melder idag at de slakter mindre enn opprinnelig planlagt i 2020, selv «med en noe høyere stående biomasse ved utgangen av 2020, enn det som opprinnelig var planlagt.» På godt norsk betyr dette at de utsetter slakt, og vil ha mer fisk å ta ut neste år.

Mowi øker også, selv om volumøkningen fra 442.000 tonn i år til 445.000 tonn neste år var mindre enn ventet.

Spekulasjon
Et annet problem er at eksportvolumene i 2020 ikke er det samme som konsum. All laksen blir ikke spist.

I et marked preget av Covid-19 spiser folk stadig mindre ute. Laksekonsum og betalingsvilje er under press. Det fryses masse fisk, både i Europa og Chile. Noe for utsatt salg og foredling, annet for ren spekulasjon. Ifølge Mowi har Chile har 55.000-65.000 tonn laks på fryselager. Til sammenligning produserer Chile cirka 720.000 tonn atlantisk laks i 2020.

Her løftes med andre ord varelageret opp fra sjøen og inn på fryselager. Varene skal fortsatt selges og plasseres i markedet – i konkurranse med fersk laks. Fordelen med å slakte fisken og fryse den inn, istedenfor å utsette slakt, er at en stopper tilveksten. Fisken vokser ikke på fryselageret. Og det kan jo være en trøst i dagens marked.

Les også: Chiles lakseeksport stuper – dype fall i fire av de fem største markeder

For søndag kunne iLaks rapportere om asiatiske kjøpere som kjøper chilensk frossenlaks tilsvarende priser på 27,50 kroner kiloet. Så kan en spør seg hvorfor noen velger å selge ut fryselager på så lave priser – istedenfor å lagre fisken i påvente og spekulasjon om høyere priser neste år. Kontraktsprisene er da vitterlig godt over 50 kroner kiloet neste år.

Likviditet
Årsaken er såkalt «likviditetsslakt». Det er et begrep som nærmest har gått i glemmebøkene etter de mange lønnsomme årene vi har sett i det siste. For å kunne finansiere smoltutsett og oppfôring av biomasse, må en selge ut fisk for å skaffe seg kontanter.

En kan ikke binde opp kapital. Det tillater ikke bankene, i hvertfall ikke i Chile. Og etter at aksjekursene har fått juling det siste året, er det ikke særlig attraktivt å hente penger over børs heller.

Les også: Chilenske lakseoppdrettere rystet etter prisfall

Meglerhusene som dekker oppdrettsektoren har gjennomgående bommet på prisutviklingen i år. De har, stort sett hele gjengen, vært altfor optimistiske, og ikke tatt innover seg hvor omfattende markedsproblemer Covid-19 har skapt. Nå synes også de børsnoterte oppdretterne å tone ned tilbudsveksten og det implisitte prispresset det kan gi i 2021.

Men det ser ikke ut til å bli manko på fisk neste år.