De hovedtillitsvalgte i Mowi: – Å femdoble produksjonen av laks og ørret innen 2050 er en utopi

Nyheter
0

Jørgen Wengaard (Fellesforbundet), Roald Jensen (NNN), Oskar Jørgen Lorentsen (FLT) og Yngve Magnussen (Lederne) frykter for både investeringsviljen og dermed også mange norske arbeidsplasser etter regjeringens nye forslag til grunnrentebeskatning av havbruksnæringen.

De fire er hovedtillitsvalgte for hver sin fagforening i Mowi, og har medlemmer fra de ulike produksjonsleddene på bunnlinjen. De tillitsvalgte i Mowi er samstemte om at grunnrenteskatten er en skatt som vil ødelegge for fremtidige arbeidsplasser i havbruksnæringen.

De fire hovedtillitsvalgte representerer nærmere 1.000 fagorganiserte medlemmer i Norge, og har forhandlingsretten for enda flere. Det er dermed ikke uten grunn at de frykter for fremtiden til sine arbeidstakere dersom grunnrenteforslaget får gjennomslag slik det er foreslått av regjeringen. De kan ikke si at de uttaler seg på vegne av alle medlemmene, men de har inntrykk av at et stort flertall frykter for hvilke konsekvenser en grunnrentebeskatning på 40 prosent vil få.

– Vi forventer at både de ansattes organisasjoner, bransjene og staten kan møtes på en plattform og bli enige om en fornuftig innretning på skatteordningen. Her har den ene parten tatt en beslutning uten å ta de andre partene med på råd. Næringen må ikke skattlegges på en slik måte at den forhindres i å være konkurransedyktig og i stand til å ta de fremtidige steg som trengs for at næringen fortsatt skal utvikles i Norge. Vi mener at dette er en såpass viktig sak at den ikke bør forhastes. La skatteutvalget komme med sin utredning, jobb sammen med aktørene og finn en løsning som både små og store kan leve med, sier de tillitsvalgte i en melding.

Tydelig
De tillitsvalgte mener også at det er viktig at fagforeningene snart kommer på banen med et tydelig standpunkt. De viser til at det er fagforeningene som skal jobbe politisk på vegne av medlemmene, så det er de som må legge press på regjeringen.

– Det er på høy tid at fagforeningene kommer med en uttalelse, for å vise at organisasjonene står samlet i diskusjonen om grunnrenteskatt. Det er ikke alltid denne næringen står samlet både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, så når de nå gjør det, kan det være verdt å lytte, sier de tillitsvalgte.

Jørgen Wengaard er hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet i Mowi, som omfatter rundt 500 medlemmer på landsbasis. Disse jobber som driftsteknikere eller operasjonsteknikere på stamfisk-, settefisk-, matfisk- og rensefiskanleggene, samt operasjonssentralene fra Flekkefjord i Sør til Kvænangen i Nord. Totalt utgjør dette nærmere 200 ulike lokasjoner, ifølge Barentswatch.

Mest av alt frykter han for konsekvensene det vil ha for de ansatte han representerer, både i form av arbeidsplasser og kjøpekraft for medlemmene. Han peker på at Norge i dag den klart største og viktigste regionen i selskapet, noe som vises tydelig på siste kvartalsresultat, men det trenger ikke nødvendigvis å være det i fremtiden:

Forutsigbar
– Dersom ikke rammevilkårene er gode nok eller basert på en forutsigbar innretning frykter jeg at de store aktørene heller vil investere utenfor Norges grenser. Mowi har produksjon i nesten alle land hvor det er mulig å produsere laks i sjøen. Med den nye skatteordningen vil vilkårene for å produsere laks i sjøen i Norge bli dårligere enn i samtlige andre land. I fremtiden vil det da trolig bli mer lønnsomt å bygge landbaserte anlegg nærmere markedet, der man slipper både frakt og høye kraftpriser. Da vil storhetstiden til norsk laksenæring slik vi kjenner den i dag, være over, sier Wengaard.

Roald Jensen er hovedtillitsvalgt for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) i Mowi, som omfatter nærmere 300 medlemmer. Disse jobber som operatører på fabrikkene/slakteriene på Hjelmeland (Sør), Eggesbønes (Vest), Ulvan (Midt), Herøy og Jøkelfjord (Nord). Sammen med hovedtillitsvalgt for NNN i SalMar gikk han i forrige uke ut i ILaks og ba fiskeri- og havminister om å gå. Et innlegg som i senere tid har fått stor oppmerksomhet i media da Arbeiderpartiets egen næringspolitiske talsperson, Per Vidar Kjølmoen, ba de tillitsvalgte om å bruke «litt mer innestemme».

– Det brukes i disse dager mye penger på å gjøre laksenæringen mer bærekraftig, for å bidra til det grønne skiftet, eller den blå revolusjonen som det kalles i Mowi. For å få dette til er vi helt avhengige av at det blir investert i ny teknologi og nytt utstyr på fabrikkene våre. Det regjeringen nå gjør er å skape et stort kaos som igjen fører til at selskapene og leverandørindustrien står på vent. Dette kan føre til at bedriftene blir delt opp i mindre deler og arbeid kan settes bort. NNN har et stort mål om å bearbeide mest mulig laks i Norge, noe vi har sett en stor økning av i senere tid. Det er fort gjort for bedriften å stoppe denne satsningen med et pennestrøk, sier Jensen.

For seint å snu
Oskar Jørgen Lorentsen er hovedtillitsvalgt for Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) i Mowi, som omfatter i overkant av 100 medlemmer. Disse jobber i mellomlederstillinger som teknikere, driftsledere på sjø og land og nøkkelpersonell på fabrikkene.

– Jeg er bekymret for de investeringene som er planlagt, som kanskje aldri blir noe av. De investeringene som har kommet så langt at det er for seint å snu vil nok fullføres, mens de som er i planleggingsfasen legges på is inntil videre grunnet stor usikkerhet. Bedriftene vil nok roe ned innkjøp og satsning på moderne utstyr, som igjen vil få store konsekvenser for underleverandørene. Videre vil forskning på miljø og utvikling reduseres, samtidig som et behov for effektivisering og reduksjon i bemanning vil økes, sier Lorentsen.

Yngve Magnussen er hovedtillitsvalgt for Lederne i Mowi, som omfatter i underkant av 100 medlemmer. Hans medlemmer jobber som teknikere, nøkkelpersonell og ledere på ferskvann-, sjø- og landanlegg.

– Mine største bekymringer ligger for etablerte og fremtidige arbeidsplasser på land som ikke er plassert i dette forslaget. Denne delen av næringen sysselsetter også flest folk. For produksjonen i sjø er jeg ikke like bekymret. Utfordringen med forslaget angående grunnrenteskatt er at det er ingen utregninger som viser eksempler på hvilket utslag dette er for de forskjellige nivå i bransjen.

Risikokapital
Med dette mener han at det finnes aktører som kun er i sjøfasen helt til de som er helintegrert fra og med stamfisk-, smolt- og sjøproduksjon, fôr, slakting til og med videreforedling og helt ut til forbrukerne.

– Vi trenger fortsatt store investeringer for å bli bedre på bærekraft og det grønne skiftet både på land, vann og til havs. Dermed trenger bransjen disse store inntekter for både investeringer og som utbytte til eiere som putter risikokapital i en næring som er i startgropen for å bli en overtagende hovednæring for Norge. Landanlegg kan dermed bli valgt flyttet ut av landet på grunn av kostnadsnivået i Norge, kontra utlandet, da disse ikke er med i fradragspunktene for innslaget av grunnrenteskatten. Samtidig kan fraksjoneringen av bedriften og hvilket selskap man kjører inntekt mot bli endret over tid og dermed å se på som utflagging. Verdisettingsforslaget bærer jo også preg at det ikke er snakket med næringen angående de faktiske forhold med tanke på at det er ikke bare Superior kvalitet i et produksjonsprosjekt (lokasjon/konsesjon). Hvordan kan man verdisette et produkt som deles i flere bruks-, kost- og kvalitetsaspekter med tilsvarende forskjell i pris? Og hva hvis man ved kontraktsinngåelser ikke oppnår verdisettingspris, er staten da erstatningspliktig?

De tillitsvalgte sier avslutningsvis at Norges felles målsetning om å femdoble produksjonen av laks og ørret innen 2050 er en utopi med skatteforslaget som nå er lagt frem.