Laksesmuglingen til Kina: – Bevismessige utfordringer for norske myndigheter

Smugling av norsk laks vil først anses som et brudd på tolloven dersom tilfellet var kjent for eksportøren da varene ble sendt ut av Norge. Og brudd på Kinas importregelverk etterforskes ikke i Norge, ifølge Økokrim. 

Det er ikke straffbart i Norge å overtre importregelverket til Kina, forklarer Økokrim-sjef Pål Lønseth.

– Det må i så fall være overtredelse av bestemmelser som dokumentforfalskning, som knytter seg til forsendelsen ut av Norge, sier han til iLaks.

Etter at Norge i 2010 ga fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, stupte salget av norsk laks til Kina. Eksporten til nabolandet Vietnam, der forbrukerne hadde lav kjøpekraft og ikke spiste særlig mye laks, tok derimot fyr.

Ba Økokrim om å ta saken
SalMars tidligere samarbeidspartner Yimin Dong var blant dem som ble dømt for smugling av norsk laks til Kina fra Vietnam. Hun sitter nå i kinesisk fengsel på åttende året.

Les også: Brevene til fengselet: – Jeg kommer aldri til å slutte å kjempe for deg

«Alle visste» at store deler av laksen som gikk til Vietnam endte opp i Kina,ifølge Dong og flere med henne – blant annet en forskningsrapport fra  NMBU.

Etter smuglersaken etterlyste jusprofessor Mads Andenæs en Økokrim-etterforskning av SalMar. Økokrim-sjef Pål Lønseth reagerte sterkt på saken, ifølge NRK, og uttalte at han ville snakke med toll, skatt og Mattilsynet. Han mente det var naturlig at disse etatene brukte «sine hjemler» før Økokrim eventuelt ville sette i gang en etterforskning.

Så ble det stille. Det er ikke offentlig kjent om laksesmuglingen som foregikk mellom de to asiatiske landene på 2010-tallet fikk rettslige konsekvenser for noen norske lakseselskaper.

Les også: SalMar etter nye påstander om smugling av laks til Kina: – Feil

– Ikke gjenstand for etterforskning i Norge
Økokrim vil ikke fortelle om de etterforsket SalMar, eller andre norske oppdrettsselskaper, i forbindelse med saken der Yimin Dong og 15 andre ble dømt for smugling. Ifølge Lønseth fordi Økokrim normalt sett ikke kommenterer om de har mottatt et tips, en anmeldelse, eller etterforsket en sak.

Les også: Økokrim: “Groveste noensinne” – selvdød fisk solgt som menneskemat

Økokrim-sjefen påpeker imidlertid at det ikke er ulovlig å eksportere laks til Vietnam, og at det heller ikke er straffbart i Norge å overtre importregelverket til Kina.

– Eventuelle brudd på Kina sitt importregelverk er ikke gjenstand for etterforskning i Norge siden dette ikke kan straffes her, forteller han.

Les også: Kina større enn USA: – Blir nok ikke tatt igjen

– Hva ble resultatet av at Økokrim kontaktet toll- og skattemyndigheter samt Mattilsynet om laksesmuglingen?

– Jeg kan ikke kommentere på hvordan Toll, Skatteetaten eller Mattilsynet vurderer saken, svarer Lønseth.

Så vi spurte dem.

Vanskelig å bevise
Tolletaten ønsker ikke å gå inn på dialogen sin med Økokrim i enkeltsaker, men sier på generelt grunnlag at de har et godt samarbeid – også når det gjelder utførsel av sjømat i strid med regelverket.

– Hvilke «hjemler» kan Tolletaten bruke i forbindelse med ulovlig smugling av laks, eller smugling av laks via tredjepartsselskaper i andre land?

– Tolletaten har generelt sterke hjemler for kontroll av vareførselen. Smugling innebærer at varer innføres eller utføres uten å oppgi noe informasjon om vareflyt til Tolletaten ved import eller eksport (typisk narkotika eller andre ulovlige varer). Typetilfellene det var snakk om den gangen var oppgitt for utførsel fra Norge. Eventuelle brudd på norsk tollovgivning vil i disse typetilfellene være knyttet til at det oppgis uriktige opplysninger om for eksempel mottaker, bestemmelsesland, varetype osv. Dersom norsk eksportør ved utførsel bevisst gir feil informasjon til norske tollmyndigheter, vil dette være et klart brudd på regelverket i Vareførselslovens kap. 5 som omhandler plikter ved utførsel, opplyser avdelingsdirektør Åge Skår.

– Et typetilfelle som trolig er mest treffende i tilfellene det vises til, er at fisk ble eksportert tilsynelatende korrekt ved eksport fra Norge til for eksempel Vietnam og videresendt til Kina med uriktig informasjon om varens opprinnelse. For at et slikt tilfelle skulle anses som et brudd på norsk tollovgivning måtte dette vært kjent for norsk eksportør ved utførsel fra Norge. Åpenbart reiser det bevismessige utfordringer for norske myndigheter å fremskaffe dokumentasjon på dette, fortsetter Skår.

Les også: Tollhopp skal hindre Russland-handel: – Vil styrke behovet for en satsing på egen produksjon

Tolletaten opplyser at de gjør kontroll og veiledning, og samarbeider tett med andre relevante myndigheter – særlig Fiskeridirektoratet, Skatteetaten, Mattilsynet og politiet – på sjømatområdet. Tolletaten gjør blant annet dokumentkontroller og fysiske kontroller ved eksport, samt etterkontroller av forsendelser og aktører knyttet til sjømateksport.

Mattilsynet: – Ikke uvanlig
– Det er ikke uvanlig at varer blir eksportert til et land for bearbeiding, og deretter eksportert videre til et nytt land. I slike tilfeller går varene videre med et nytt helsesertifikat fra myndighetene i det landet der bearbeidingen ble gjort, dersom nytt destinasjonsland krever helsesertifikat. På denne måten sikres det at mattryggheten er ivaretatt gjennom produksjonskjeden etter at varene har forlatt Norge, sier Karine Lutnæs Aigner, leder for seksjon for internasjonalt samarbeid i Mattilsynet.

Ifølge Mattilsynet ble laksesmugling-saken tatt opp i uformelle sammenhenger mellom Økokrim-sjefen og Mattilsynet. Sistnevntes myndighet handler om å vurdere mattrygghet, fiskehelse og dyrehelse for varene som forlater Norge.

– Mattilsynet utsteder helsesertifikater, men kan ikke kontrollere hva som skjer med fisken etter den har forlatt norsk territorium. Det er juridisk eier som har ansvaret for det som skjer med varene etter at de har forlatt landet, forklarer Aigner.

Selv om Mattilsynet observerte at eksporten til Vietnam økte mens kinesiske importrestriksjoner reduserte direkte eksport av norsk laks til Kina, påpeker Aigner at det ikke er uvanlig at handelsmønstre endrer seg når et marked blir utilgjengelig.

– Når eksporten til et land eller marked går ned, er det naturlig at handelen til ett eller flere andre land går opp, sier hun.

Les også: Mattilsynet trapper opp “prodfisk”-innsatsen. Skal samarbeide tettere med Tolletaten

Skatteetaten: – Fiskerikriminalitet er noe vi har fokus på
Skatteetaten har ikke en egen hjemmel for å håndheve ulovlig utførsel knyttet til laks, ifølge seksjonssjef Ragnhild Granvin.

– Dette ligger i utgangspunktet under andre etaters regelverk og myndighetsområde. Skatteetatens hjemler vil først og fremst være aktuelle dersom forholdet samtidig berører norske skatte-, avgifts-, bokførings-, opplysnings- eller arbeidsgiverplikter, for eksempel dersom transaksjoner eller inntekter ikke er korrekt oppgitt eller bokført, sier hun.

Granvin opplyser om at Skatteetaten har jevnlig kontakt med Økokrim, men at de ikke vil uttale seg om dialogen i forbindelse med laksesmugling-saken.

– Skatteetaten jobber kunnskaps- og risikobasert i vår kontrolltilnærming. Vi kan ikke uttale oss om enkeltkontroller som følge av taushetsplikt, men fiskerikriminalitet er noe vi har fokus på, sier Granvin.

Les også: Ønsker omfattende skatteendringer: – Vi står nå i en helt annen verdenssituasjon