Ønsker omfattende skatteendringer: – Vi står nå i en helt annen verdenssituasjon

Uro i verdenshandelen, økt tollusikkerhet og svakere konkurransefortrinn gjør at skattesystemet må tilpasses en ny virkelighet, mener Sjømat Norge.

Organisasjonen møtte Finansdepartementet i dag for å diskutere næringens innspill til Skattekommisjonens arbeid.

– Utgangspunktet vårt er at vi står i en helt annen verdenssituasjon enn da man diskuterte grunnrenteskatt og eierskatter. Da var kronekursen gunstig for eksportnæringene. Nå er bildet et helt annet, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark til iLaks.

Sjømat Norge har både levert høringssvar til Skattekommisjonen og hatt møte med statssekretær Ellen Reitan. Ifølge Ystmark handlet møtet om flere forhold som organisasjonen mener svekker konkurranseevnen til norske sjømatselskaper.

– Vi opplever en svært urolig verdenshandel, og norsk sjømatnæring har dårligere markedsadgang enn mange av konkurrentene våre. Vi står utenfor EU, og vi møter større usikkerhet knyttet til tollsatser, blant annet mot USA.

Han mener dette gjør det nødvendig å se på flere av dagens skatteordninger.

– Da kan vi ikke samtidig ha en formuesskatt som gir norske eiere dårligere vilkår enn utenlandske eiere.

Reagerer på tapsavgift
Et annet tema organisasjonen tok opp var den foreslåtte tapsavgiften i havbruk.

– Vi forstår ikke rasjonaliteten bak den, sier Ystmark.

Han mener forslaget ikke tar tilstrekkelig hensyn til kostnadene oppdretterne allerede har før fisken når slakt. Sjømat Norge frykter at fisken kan bli beskattet i ett skatteregime, mens fradragene for kostnadene havner i et annet.

– Da får man ikke harmoni mellom kostnader, fradrag og beskatning. Det mener vi er dypt urimelig.

Ystmark peker samtidig på at næringen allerede har sterke økonomiske insentiver til å redusere dødeligheten.

– Oppdretterne har allerede store kostnader knyttet til fisk som dør. De har alle insentiver i verden for å få dødeligheten ned. Vi ser også at dødeligheten har gått ned i både 2025 og 2026. Derfor mener vi dette er en avgift som verken trengs eller vil fungere etter hensikten.

Ifølge ham oppsto diskusjonen om avgiften som følge av den ekstraordinært høye dødeligheten i årene 2022 til 2024, særlig knyttet til vintersår og vaksineutfordringer.

Les også: Frp-topp om tapsavgift: Havbrukere straffes, mens bønder får erstatning

Mener tillatelser verdsettes feil
Sjømat Norge tok også opp hvordan havbrukstillatelser verdsettes i formuesskatten. Ystmark viser til at enkelte selskaper i røde produksjonsområder opplever at Skatteetaten legger auksjonspriser fra grønne områder til grunn ved verdsettingen.

– Verdien av en tillatelse i et område med produksjonsnedtrekk er noe helt annet enn verdien i et område uten slike begrensninger. Det må reflekteres i verdsettelsen.

Ystmark mener også havbruksrederier blir skattemessig forskjellsbehandlet sammenlignet med offshore-rederier.

– Dagens avstandskrav gjør at havbruksrederier faller utenfor rederiskatteordningen, mens offshore-rederier omfattes. Det gir offshore-rederiene en skattemessig fordel. Derfor mener vi at også havbruksrederiene må inkluderes i rederiskatteordningen.

Tviler på skatteforlik med dagens formuesskatt
Nå ligger saken hos Skattekommisjonen, som skal legge fram forslag til Stortinget om et mulig skatteforlik. Ystmark er usikker på om et bredt forlik lar seg realisere.

– Nå har vi lagt fram våre synspunkter. Om det faktisk lar seg gjøre, vet vi ikke.

Han mener imidlertid at ett spørsmål vil bli avgjørende.

– Skal det være mulig å få på plass et bredt skatteforlik, tror jeg man må erkjenne at videreføringen av formuesskatten er feil vei å gå.

Samtidig forventer han at Stortingets merknader om normprisrådet blir fulgt opp når regjeringen legger fram statsbudsjettet i begynnelsen av oktober.

– Der opplever vi at det finnes et flertall som ser utfordringene næringen peker på. Så får vi se hva som kommer i statsbudsjettet.