I dag utløper høringsfristen for regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt for havbruk – tre dager etter skatten ble innført. – Har vi virkelig en regjering som ønsker at Norge skal tape inntekter og arbeidsplasser? spør konsernsjef Henning Beltestad i Lerøy Seafood Group.
Lerøy har i dag sendt inn sitt høringssvar på regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruksnæringen.
– Siste ti år har Norge tapt vesentlig markedsandel i global produksjon av laks, men vi har beholdt vår posisjon som en globalt ledende industriklynge gjennom betydelig investeringer fra næringens aktører. Med regjeringens forslag står denne posisjon i fare. Vi har i vårt høringsbrev grundig belyst svakheter i regjeringens forslag, og hvorfor vi mener forslaget vil ha en negativ langsiktig effekt på både næringens- og norsk økonomi som helhet, sier Henning Beltestad.
Den foreslåtte modellen gir allerede utfordringer i hvordan norsk laks kan selges til kunder, og dette har allerede påvirket bearbeidingsgrad, arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.
Disse akutte effekter er imidlertid små sammenlignet med effektene av at tilnærmet hele investeringskapitalen til dagens havbruksselskaper trekkes inn i form av økt skatt med regjeringens nye forslag til økt grunnrenteskatt på havbruksnæringen.
– De teoretiske forutsetningene forslaget er basert på, som gir såkalt «investeringsnøytralitet», stemmer ikke. Vi mener, underbygget av vårt høringssvar, at vi vil se vesentlig lavere investeringer i næringen og på sikt lavere verdiskaping i Norge, fortsetter Henning Beltestad.
Allerede høy generell beskatning og en grunnrentebeskatning i havbruk
Beregninger viser at selskaper liknende Lerøy Seafood Group og dets norske eiere allerede i dag har en skattebyrde på mer enn 40 prosent for sin havbruksaktivitet når en inkluderer selskapsskatt, formuesskatt og utbytteskatt. I tillegg betaler havbruksselskapene ekstraskatter i form av produksjonsavgift, markedsavgift og forskningsavgift, samt at de betaler staten for kjøp av økt produksjonsvolum.
De siste årene har statens salg av nytt produksjonsvolum til næringen utgjort cirka fire milliarder kroner årlig. Dette kommer i tillegg til cirka 500 millioner kroner som næringen betaler i årlig produksjonsavgift for bruk av sjøarealer. Dette innebærer at staten allerede har valgt å ta ut en grunnrente fra næringen, en grunnrente som årlig utgjør mer enn 20 prosent av næringens samlede resultat før skatt.
Næringen er positiv til å kunne bidra ytterligere til skatteinntekter. Men det er avgjørende viktig at grunnrenten som kreves inn gjøres med et minimum av effektivitetstap. – Bildet som forsøkes skapt om at næringen ikke bidrar, eller ikke ønsker å bidra, er feilaktig, sier Beltestad.
Det er total skattesats som er viktig
– Vi har gått grundig gjennom alle tekniske aspekter ved skatteforslaget, og analysert den totale skattebelastningen som vil gjelde for næringen og våre eiere. Våre beregninger viser at den effektive skattesatsen for en stor norskeid lakseprodusent vil bli minimum 75-80 prosent av resultatet før skatt.
– Kapitalen vi sitter igjen med etter skatt skal finansiere vedlikehold, nye investeringer og den skal gi risikokompensasjon til eierne. Vår vurdering er at disponibel kapital etter skatt ikke lengre vil være tilstrekkelig til å tjene disse tre formålene, sier han.
Det er en rekke svakheter ved regjeringens forslag. I grunnrenteberegningen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som er faktagrunnlaget for forslaget, er det benyttet et kunstig lavt avkastningskrav. Videre forutsetter SSB at hele verdiskapingen gjennom næringens komplekse verdikjede kan knyttes til sjøfasen.
I realiteten er de største investeringer og bidragsytere til økt verdiskaping siste ti år på land. Både gjennom investeringer i en mer robust fisk (genetikk, vaksiner og smolt med mer) og et utrettelig arbeid med å øke etterspørselen etter produktet (bearbeiding og markedsutvikling).
Godt hjulpet av en svak norsk krone har denne innsatsen resultert i at vi de senere år har oppnådd gode priser for laksen vi selger. Videre er det høyst foruroligende at forslaget langt på vei bygger på et feilaktig premiss om at konsesjoner er mottatt vederlagsfritt. Lerøy har kjøpt sine tillatelser til markedspris på kjøpstidspunktet.
– Det er også et poeng at havbruksnæringen ikke forbruker en felles naturressurs, det er ikke naturen som lager vårt varelager slik som i vannkraftproduksjon eller petroleumsutvinning. Vi finansierer alle innsatsfaktorer, og tar all risiko med varelager selv, og dette påvirker også næringens langsiktige mobilitet. Vi er overbevist om at både havbruksskatteutvalget og departementet grovt undervurderer verdikjedens kompleksitet samt kapitalens- og næringens mobilitet, påpeker Beltestad.
– Skatteforslaget er ikke nøytralt utformet og investeringsprosjekter som er lønnsomme før skatt vil kunne bli ulønnsomme etter skatt. Konsekvensen blir at disse prosjektene ikke gjennomføres og Norge risikerer store samfunnsøkonomiske tap.
Lerøys anbefalinger:
- Vi har allerede grunnrenteskatt i næringen, og næringen betaler en merbeskatning. Regjeringens forslag forkastes, og innføres ikke fra 1. januar 2023. Dagens særskattesystem med produksjonsavgift og betaling for produksjonskapasitet videreføres – eventuelt med noen mindre justeringer.
- Det nedsettes et nytt og bredt sammensatt utvalg med nødvendig bransje- og praktisk finanskompetanse til å vurdere næringens totalbeskatning, samt foreslå mulige endringer.
- Om en velger å gå videre med foreslått modell må:
- innføring utsettes og konsekvensutredning gjennomføres
- alle relevante inntekter og kostnader inkluderes i særskattegrunnlaget
- faktisk salgsinntekt legges til grunn for inntektsfastsettelsen i særskatten. Et normprisråd vil ikke fungere etter sin hensikt i havbruksnæringen.
- utarbeides overgangsregler som reduserer grad av konfiskering
- tas hensyn til næringens totale skattenivå (inkludert eierbeskatning) og særskattesatsen må reduseres vesentlig
- evaluering og eventuelle endringer av rammebetingelser må følge prinsippene for langsiktighet, konkurransekraft, ansvarlighet og forutsigbarhet.
I sum er Lerøy overbevist om at innføring av forslaget slik det foreligger vil ha svært uheldige samfunnsmessige konsekvenser.
– Vi mener vårt høringssvar viser at forslaget vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt, og at grundigere utredninger er nødvendige. Vi poengterer eksplisitt at denne særskattediskusjonen handler om langt mer enn en skatteøkning. Den handler til syvende og sist om hvorvidt vi skal ha videre utvikling av næringen vår i Norge.
– Nå håper vi virkelig at regjeringen lytter til alle som kjenner næringen og kan næringsutvikling, som samstemt påpeker at skatteforslaget ikke kan innføres. Vi oppfordrer regjeringen til å ta første steg mot en mer riktig saksgang og utsette innføringen, avslutter Beltestad.
