Gründerne casher inn.
I går ble det kjent at gründerne i det veldrevne oppdrettsfirmaet Ballangen Sjøfarm selger seg ut. Kjøper er multinasjonale Cermaq, heleid av japanske Mitsubishi, som allerede eier 30 prosent av Nordlandsoppdretteren.
Største aksjonær blant gründerne, Ottar Bakke, har ikke ønsket å kommentere motivasjonen bak salget.
Ballangen Sjøfarm eier drøyt tre konsesjonsekvivalente, som hver prises til rundt 200 millioner kroner. Disse rettighetene er da også selskapets primære aktiva. Når Ballangen Holding selger sine 36 prosent av selskapets aksjer i Ballangen Sjøfarm, betyr det trolig et oppgjør på vel 200 millioner kroner.
Bunnfradrag
Så hvorfor selger de?
Skatt er nok et sentralt stikkord.
Med sine i overkant av tre konsesjoner rammes ikke småoppdretteren Ballangen Sjøfarm i veldig høy grad av grunnrenteskatt. Denne har et bunnfradrag på 70 millioner kroner.
Ballangen Sjøfarm har ikke fremlagt resultat for 2023, men i 2022 og 2021 tjente selskapet henholdvis 175,6 og 93,7 millioner kroner på driften.
Etter at regjeringen har jekket opp den skattemessige verdsettelsen av konsesjoner, betyr det økt formueskatt for eierne. Selv om formueskatten isolert sett ikke er så høy, krever den at selskapet betaler utbytte slik at eierne kan betjene denne. De færreste bedriftseiere har så store midler på privat sparekonto, eller i madrassen, at de kan betale egen formueskatt. Og fra disse utbyttene krever regjeringen og skattefuten enda mer skatt, nærmere bestemt 37,8 prosent.
Det er kombinasjonen av flere skatter som slår.
Høstes av
Det understreker også at den rødgrønne regjeringens drivkraft og motivasjon for havbruk synes primært å være som skattesubjekt. Noe som skal høstes av – ikke noe som skal utvikles. Dette sementeres ytterligere med vekstfrys på konsesjoner, stopp i bygging av nye landbaserte oppdrettsanlegg, manglende konsesjoner for lukkede anlegg i sjø og reelt sett nullprogresjon i offshore oppdrett.
Ballangen Sjøfarms nye majoritetseier Cermaq er, som nevnt, heleid av det japanske konglomeratet Mitsubishi, som ikke trenger å betale formueskatt. Formueskatt gjelder kun norske eiere. Skatteregimet favoriserer følgelig utenlandske eiere. Multinasjonale selskaper kan dermed strekke seg lengre enn norske investorer for å sikre seg veldrevne distriktsbedrifter.
At dette skjer på Senterpartiets vakt, er alvorlig for partiet. Enda mer alvorlig er det at flere kan følge. iLaks har tidligere omtalt de skattedrevne salgsplanene til Landøy Fiskeoppdrett. Flere andre oppdrettere er i tenkeboksen.
Regjeringens iver etter å eksperimentere med økte skatter er spenstig, og har tiltrukket seg internasjonal medieinteresse. Så får både velgerne og partiledelsen, både i Ap og Sp, vurdere om skatt en god sak for dem. Meningsmålingene tyder ikke på det.