Slakter Strøksnes-kronikk

474

FHLs kommunikasjonsdirektør Are Kvistad mener spaltist Morten Strøksnes nye ramsalte angrep på oppdrettsnæringen bygger på usannheter og tendensiøse påstander.

Kvistad går i rette med Strøksnes argumentasjon i Bergens Tidende idag.

Skribent Morten Strøksnes legger på nytt bredsiden til mot norsk lakseproduksjon i BT 7. desember. I det ene øyeblikket framstår han som en kystens mann, i det neste svartmaler han fiskeri- og havbruksnæringen – den næringen som mest av alle holder lokalsamfunnene oppe takket være en lønnsom og subsidiefri matproduksjon.

Usannheter og tendensiøst

Strøksnes står fritt til å mene hva han vil om hva vi skal leve av langs kysten, men det er skuffende at han tross flere korrigeringer det siste året fortsetter å skrive avisinnlegg der han bygger argumentasjonen mot lakseoppdrett på usannheter og tendensiøse påstander.

Mot bedre vitende setter han likhetstegn mellom ekskrementer fra fisk og kloakk fra mennesker

Kloakkargumentet er ett av dem når han hevder at «et stort oppdrettsanlegg slipper ut like mye kloakk som en større norsk by». Mot bedre vitende setter han likhetstegn mellom ekskrementer fra fisk og kloakk fra mennesker. Jeg vil tro at også Strøksnes har fått napp på fisketur og opplevd at fiskens tarm kan tømmes i det den havner i stampen. Skyll det vekk, og fisken er like fin. Hadde noen tømt kloakk sammen med fangsten, måtte all fisken kasseres.

Kloakk fra mennesker er et hygieneproblem for folk og fisk, ekskrementer fra fisk er ikke det. «Utslippene» fra de enorme mengdene med skrei og vårgytende sild langs kysten er også ufarlige. Og de samlede utslippene av næringssalter fra havbruksanleggene er dessuten ubetydelige i forhold til det som kommer med kyststrømmen fra sør, noe som er dokumentert i åpent tilgjengelige forskningsrapporter.

Sunn og etterspurt mat

De 40.000 menneskene langs kysten som har sitt arbeid i og rundt sjømatnæringen er stolte av å kunne levere sunn og etterspurt mat til 130 land. Når Strøksnes skriver at bransjen «tjener milliarder på miljøødeleggelser», skjønner alle at dette er stygg retorikk. Bedriftene tjener penger på matproduksjon og intet annet.

Strøksnes sine konspirasjonsteorier nytter det lite å kommentere

Strøksnes sine konspirasjonsteorier nytter det lite å kommentere. Det ligger i teorienes natur at de som er omfattet av dem ikke har reell mulighet til å forsvare seg. Norge har vært og vil være en stor sjømatnasjon, og har naturlig nok også et sterkt markedsføringsapparat. Det er et fordel, ikke en ulempe. Slik andre lands næringer har representanter ute i verden, enten de produserer vin, ost eller andre verdenskjente produkter, har også sjømatnasjonen Norge det.

Særlig stolt kan vi være av havbruksnæringen som har hatt en eventyrlig utvikling de siste 40 årene. Det gjelder også åpenheten, viljen og innsatsen næringen legger ned i å løse de miljøutfordringene som også næringen selv sier må løses. De tusener av folk som arbeider med sjømat langs kysten har all grunn til å gå med rak rygg på jobb – hver dag.