Alger utryddet et av Skottlands eldste oppdrettsanlegg – i dag er Howietouns fremtid lys

1524

Over hundre ørret spreller viltert opp av vannkanten i det Iain Semple, 56, ørretsleder ved Howietoun Fishery, kaster en spade med fôr i den 50 meter vide dammen de oppholder seg i. Gråbrune fisk i ulikt mønster avslører et vidt spekter av farger i det de fanger noe de tror er levende innsekter, før de treffer vannkanten i små plask.

Howietoun er omringet av grønne enger. Det er blå himmel så langt øyet kan se, og uthulte dammer bestående av brunt vann fungerer som hjem til over 50.000 ørret og 800.000 oppdrettslaks årlig. I over 36 år har Semple jobbet med klekking, oppdrett og salg av fisk til aktører i Skottland.

Med en 135 år gammel blodslinje er oppdrettsanlegget i utkanten av Stirling er ett av Skottlands eldste. Anlegget, som ble grunnlagt av Sir James Ramsey Gibson Maitland i 1881, er eid av University of Stirling. Det opererer som et kommersielt oppdrettsanlegg, men blir også brukt til forskning og undervisning ved universitetets institutt for akvakultur. På bakgrunn av arbeidet tjener universitetet 860.000 pund i året.

Men for Semple dreier ikke yrket seg om inntekt. Anlegget har blitt oppdretterens livsverk. I følge ham ender de fleste som begynner å jobbe på Howietoun opp med å bli værende. Grunnen er, sier han, at det er et yrke man må vie seg fullstendig til.

– Alle ansatte bor på oppdrettsanlegget. Selv om du ikke er på jobb, er du så nært at du kan høre vannet skvulpe. Du er klar over værendringene og over andre faktorer som kan påvirke fisken. Det gjør at jobben blir gjort bedre, og med sjel, sier Semple med et bredt smil om munnen.

Høyrisikoyrke
Det er det som skiller dette stedet fra andre oppdrettsanlegg i Skottland, mener Semple. Helt siden klekkeriets begynnelse har Howietoun fokusert på gode oppdrettsvillkår.

– Noe av det kommer av læring, men mest kommer av intuisjon. Ikke alle er naturlig gode oppdrettere. Det bunner ut i hvordan fisken vil oppføre seg naturlig, observere og gjenkjenne oppførselen deres. Hvis de har alt de trenger, så blomstrer de. Hvis de ikke er glade, så visner de, sier Semple.

Selv om oppdretteren fikk fast jobb etter masteravhandlingen i biologi, begynte ikke interessen for fiskeoppdrett der.
– Jeg deltok på en karrieremesse siste året på videregående. Jeg ble hektet da Graham Gordon, en av de største fiskeoppdretterne i Skottland på den tiden, holdt sitt foredrag, sier Semple:

– Det jeg husker mest av praten hans var at han sa ”det er et høyrisikoyrke, hvis du går inn i dette må du være forberedt på å miste alt, og jeg mener alt”. Og jeg husker at jeg tenkte at dette ikke var et smart yrke å satse på, men hårene i nakken min reiste seg og tenkte at ”det er dette jeg skal jobbe med”, sier Semple mens han ler.

Men sommeren 2011 ble Howietouns historiske blodlinje nesten tapt foran øynene hans. En katastrofal blågrønn algeoppblomstring kom ned fra Loch Coulter og angrep fiskedammene over natten.

– Selv om vi var klar over at det var en algeoppblomstring som var i ferd med å begynne, har det aldri, i Howietouns historie, vært komplikasjoner med dette. Vi tenkte ikke engang over at det kom til å bli et problem, sier Semple.

Oppdretterens bekymringer begynte for alvor da fisk begynte å dø utover ettermiddagen.
– Jeg ville redde så mange som mulig, men innså at det ville bli en komplett utryddelse. Over de neste dagene var jeg tvunget til å se all fisken dø foran øynene mine, sier Semple med skjelvende stemme. – Jeg var knust. Jeg følte at jeg hadde mistet alt jeg hadde jobbet for.

Blågrønne alger
Blågrønne alger vokser i ferskvann og produserer giftstoffer som kan forårsake skade på dyr og mennesker. De ble i følge The Herald oppdaget i skotske oppdrettsanlegg høsten 2011, og i 2013 ble det rapportert 8.5 millioner død fisk i Skottland.

I følge Kristine Steinhovden, forsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk, er årsaken til at man har skadelige algeoppblomstringer kompleks.

– Algeoppblomstringer er naturlige hendelser som forekommer årlig, men årsaken til oppblomstring av skadelige alger er kompleks og ikke fullt ut forstått. Økende temperaturer og strøm- og næringsforhold i havet er viktige faktorer. Vi har akkurat gående et prosjekt gjennom FHF der vi ser på sammenhengen mellom algeoppblomstring og fiskedødelighet ved avlusingsoperasjoner, sier Steinhovden.

Steinhovden understreker at forskere trenger konkrete data som følger lokaliteter for å få et bedre bilde av sammenhengen.
– Noen arter produserer toksiner, mens andre kan gi fysiske skader på gjellene til fisken. Dette er uavhengig av om fisken utsettes for stressende situasjoner eller ikke. Vi trenger derimot mer informasjon om konkrete tilfeller av dødelighet under operasjoner og algesituasjon for å kunne for å kunne få en bedre forståelse av sammenhengen, forklarer hun.

Likevel er det ikke mye en kan gjøre med en algeoppblomstring dersom en først har fått det i anlegget, sier Steinhovden:

– Hvis man får en algeoppblomstringssituasjon i et anlegg, så er det eneste man kan gjøre å sørge for at fisken holder seg rolig. Som ved å for eksempel slutte å fôre, unngå operasjoner som kan føre til økt stress.

Total utryddelse
Med fortvilelse i stemmen forteller Semple om utfordringene algeoppblomstringen brakte med seg. Ut av 50.000 fisk, var kun tre gjenlevende, og ut av 150.000 nyklekkede fisker, var 16.000 så vidt i live.

– Det største problemet var hva vi kunne gjøre for å videreføre genene til de resterende fiskene, sier Semple. – Fisken vi hadde igjen var ikke nok til å drive bedriften fremover. Heldigvis hadde vi nyklekkede fisk fra alle fisketypene vi drev oppdrett av til et ferskvannsoppdrettsanlegg et annet sted.

Men fisken var ikke klar før om to år. Derfor måtte han vurdere andre muligheter for å drive oppdrettsanlegget fremover.

– Jeg tenkte hardt og lenge på om det var verdt det å kjøpe inn ørret fra en annen leverandør, men de kom aldri til å være av Howietoungenetikk. Vi måtte akseptere at vi kom til å ha veldig lave inntekter over de neste årene, og at dersom alt gikk som det skulle, ville vi være tilbake som normalt med produksjon i 2014, og det var det som skjedde, sier Semple.

Framtidsutsikter
Med en håv fanger han fire ørret. Han legger dem i en bøtte med vann for å vise dem frem. Det er stor variasjon i ørreten på Howietoun. Fargeaspektene varierer fra gull til grønn og til sølv, og størrelsen på flekkene er unik fra fisk til fisk.

– Min største interesse er å jobbe med ørreten i dammene, og en stor del av det er på grunn av våre natursystemer. I dag ser fiskeriets fremtid lys ut, men jeg vil forbedre min kunnskap innen viltliv, sier Semple.

I tillegg er det i følge oppdretteren kritisk at Howietoun må kunne tillate en levedyktig virksomhet basert på produksjon og salg av ørret alene.
– Det virker utrolig korttenkt å ikke bruke de unike historiske, fasilitetene vi har her for tolkning, for utdannelse og for å la folk bedre forstå linken mellom matproduksjon og dyreliv, avslutter han.