Sjømat Norge: – Nesvik var streng, men vi er beredt til å følge opp

Nyheter
449

Mandag samler Sjømat Norge troppene for diskutere tiltak mot lakserømming.

iLaks snakker med direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum, en liten stund etter at han har vært i møte sammen med fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik og andre bransjeorganisasjoner for å diskutere rømmingsproblemene i oppdrettsnæringen. Nesvik gikk knallhardt ut, og krevde tiltak mot rømming innen én uke.

– Jeg synes Nesvik var ryddig og klar. Han hadde en nyansert inngang til beskrivelsen av situasjonen, men han var også streng og satte spesifikke krav. De er vi beredt til å følge opp, sier Grøttum til iLaks.

Sjømat Norge har innkalt til møte med medlemsbedrifter og administrasjonen mandag morgen. Her skal man komme opp med mulige tiltak, slik Nesvik har etterlyst. Hvilke konkrete tiltak organisasjonen skal foreslå overfor fiskeri- og sjømatministeren, er derimot ennå ikke avklart.

– Det vil vi vente med å uttale oss om til vi har snakket med medlemmene, sier Grøttum.

Han legger til at for Sjømat Norge handler det om å videreføre og styrke et arbeid som allerede pågår i organisasjonen, blant annet gjennom rømmingsutvalget, som fortløpende vurderer rømmingssituasjoner, og tiltak knyttet til disse. Utvalget samarbeider også tett med Fiskeridirektoratet.

Nær 300.000 på rømmen
Nærmere 300.000 laks har rømt i år fordelt på mer enn 30 hendelser. Det betyr at 2019 ligger an til året med flest rømminger siden 2011. Men Fiskeridirektoratet fortalte iLaks at statistikken er vàr for enkelthendelser med mye rømt fisk, og at antall innrapporterte episoder i 2019 ligger så langt på samme nivå som årene før.

I 2019 er det spesielt en hendelse, som trekker opp tallene. Om lag 217.000 fisk rømte fra Fjordsmolt sitt settefiskanlegg Hellaren i Grovfjord i juli. Det ble gjenfanget cirka 105.000 individer etter hendelsen. Daglig leder i Fjordsmolt, Morten Berg, sa etter rømmingen at det under gjenfangstoperasjonen ble observert at majoriteten av fisken døde da den kom i kontakt med saltvann. Fisken var ifølge Berg i ferskvannsfasen, og var ikke levedyktig i sjøvann på det tidspunktet. Mesteparten av den gjenlevende yngelen svømte til utløpet til vannkraftstasjonen på Helleren, hvor den ble altså ble gjenfanget.

To årsaker
Jon Arne Grøttum sier til iLaks at han har veldig stor tro på å først identifisere og forstå årsakene som ligger bak rømmingene, før man iverksetter konkrete tiltak. Han mener det er to hovedårsaker til at lakserømminger skjer i dag.

– Det ene går på teknisk svikt i utstyret, hvor Sjømat Norge i sin tid tok initiativ til etablering av typegodkjenning av anleggene. En videreutvikling av de standardene som legges til grunn er et pågående arbeid. Den andre årsaken går på kompetanse og holdninger til de som jobber i næringen. Vi kjører fortløpende rømmingssikringsskurs, og vil fremover ha et enda større fokus på teknisk personell, inkludert båtførere, siden det viser seg at båter har vært en av de kritiske faktorene når det kommer til rømming, forklarer Grøttum.

Vil spore laksen
Det er imidlertid et konkret tiltak Grøttum trekker frem allerede nå – merking av laks, slik at man kan spore hvor den rømte laksen kommer fra. Å finne kildene til lakserømminger er en utfordring Fiskeridirektoratet har pekt på tidligere.

– Vi tok initiativ til etablering av et slike sporingssystemer. Men det er en prosess som som beklageligvis har tatt tid, sier Grøttum, og begrunner det med blant annet å få på plass riktig metodikk og riktig organisasjonsform.

– Nå er det etablert et eget selskap som skal sikre at vi får et god og hensiktsmessig system, fortsetter han.

Grøttum sier han er veldig opptatt av å ansvarliggjøre selskap i forbindelse med rømminger.

– Det er veldig viktig, og det handler om at selskaper er bevisst på sitt ansvar når fisk rømmer.

– Men det handler også om risikoforståelse, fortsetter han. At de som jobber i næringen skjønner hva som er risikofaktorene når det kommer til rømming. Her er jeg sikker på at vi kan bli bedre, sier Grøttum.

Grøttum understreker likevel at det også gjøres mye godt arbeid i næringen når det kommer til å forhindre rømming. Blant annet at oppdretterne har blitt flinkere til å rapportere mindre hendelser, hvor det er bare en eller to fisker som har rømt.

– Det er flott at slike små tall rapporteres, selv om det kanskje kan oppfattes som uvesentlig. Det er viktig for å forbedre kunnskapsgrunnlaget om årsaken til hendelser, mener Grøttum.

Ønsker rømmingskommisjon
Grøttum sier næringen har uttrykt ønske å bli målt på hvor mye rømt oppdrettslaks som går i elvene med tanke på den miljømessige påvirkningen. I slutten av september skrev Havforskningsinstituttet at de fleste elvene som ble vurdert i 2018 det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk, hadde lavt innslag av rømt oppdrettslaks, det vil si under fire prosent.

– Det er det en fin utvikling, mener Grøttum, og sier også Nesvik trakk fram dette under møtet med bransjeorganisasjonene.

Og Grøttum sier at organisasjonene også i lang tid har stilt et krav andre veien. De har bedt departementet gjeninnføre en rømmingskommisjon, hvor forvaltning og næring kan samarbeide tettere.

– Dette vil gi en god dialog mellom partene, og begge kan ta lærdom av den samme kunnskap gjennom erfaringene man høster ut fra kommisjonens arbeid, avslutter Grøttum.