Regjeringens skattevedtak stoppet offshore-investeringer for minst 300 milliarder kroner

Det ble med drømmen om oppdrett til havs. I hvertfall for Gustav Witzøe og SalMar.

Det er vel fire år siden nå. Under åpningseansen av North Atlantic Seafood Forum i Bergen, i begynnelsen av mars 2020, presenterte daværende styreleder i SalMar, Atle Eide, Frøya-selskapet sine vyer for havbruk til havs. Det var ikke småtterier.

– Havfarmer er et nøkkelområde for SalMar, sa Eide.

SalMar startet arbeidet med havriggen «Ocean Farm 1» tilbake i 2012. Byggingen av riggen begynte tre år etter. De første generasjoner av fisk er blitt slaktet ut, med gode erfaringer. Produksjonen har imidlertid skjedd på en eksponert lokalitet – ikke offshore. Det er ikke riggen dimensjonert for.

– Vi vil gå fra stor til større, sa Eide.

Doble
Navnet er «Ocean Farm 2», og den vil være dobbelt så stor som dagens rigg. Den vil romme mellom tre og fire millioner fisk, vil være 70 meter høy og ha en omkrets på 160 meter.

– Denne vil være virkelig offshore. Det vil være som en oljerigg, sa han.

Eide påpekte at med myndighetenes ambisjoner om fem millioner tonn laks i 2050, må det tas store investeringsbeslutninger.

– Enorme investeringer vil kreves for å realisere dette. Investeringer som vi ikke har sett siden glansdagene til oljeindustrien. Hvis denne veksten skal skje offshore, må industrien investere minst 200 milliarder kroner bare i offshore produksjonsutstyr alene.

– I tillegg trengs 60 milliarder kroner i storsmoltanlegg. Og så trenger vi en helt ny generasjon av brønnbåter, for dagens brønnbåter har ikke kapasitet til å operere i åpent hav. Vi trenger nye fôrbåter, med DP (dynamisk posisjonering – red. anm.). De som brukes i dag er ikke egnet til dette, fortsetter han.

Finansiell kapasitet
Penger var i utgangspunktet ingen vesentlig flaskehals. Verken på egen bok eller ved hjelp av andre.

– Vi har finansiell kapasitet, med dagens skatteregime, sa Eide. – Men hvis skatteregimet endres, vil investeringene falle bort – sammen med de 100.000 nye arbeidsplassene dette vil kunne generere.

Og skatteregimet ble altså endret.

Først og fremst ved innføringen av grunnrenteskatt for ordinært lakseoppdrett innaskjærs, like inn på nyåret 2023.

Men denne særskatten ble altså ikke innført til havs. Og det er, muligens paradoksalt, et problem for oppdretterne.

Utgifter til inntektservervelse
– Ambisjonen var 150.000 tonn i laks uti havet i 2030. Så kommer politikerne og sier at «bare vent til dere har investert dere ferdige. Da kommer grunnrenteskatten», sier Gustav Witzøe til Dagens Næringsliv under Sjømat Norges årsmøte i Tromsø.

I Nordsjøen har utbyggingen skjedd med grunnrenteskatt, slik at oljeselskapene har kunnet trekke av rigginvesteringene på skatten – utgifter til inntektservervelse. På samme vis som i olje er offshore-riggene for oppdrett svært kapitalkrevende.

Witzøe utelukker nå at SalMar vil bygge oppdrett til havs i Norge – så lenge det ikke er grunnrenteskatt der.

– Ja, ja, ja, er du på styr? Grunnrenten vil komme om inntjeningen kommer. Det går ikke an, sier han.

For uten skattespørsmålet er det heller ikke dannet et konsesjonsregime for oppdrett offshore. Om et slikt konsesjonsregime dannes, gjenstår det å se om noen interessenter melder seg. Den største bjellesauen og innvatøren, Gustav Witzøe og SalMar, har uansett meldt avbud.