Fiskeri- og havministeren: – Et klart mål å løse rettslige uenigheter på lavest mulig nivå

For tiden pågår det en rekke rettstvister mellom staten og aktører i havbruksnæringen. Marianne Sivertsen Næss (Ap) erkjenner at slike saker er ressurskrevende for alle parter – men understreker viktigheten av å kunne prøve statens vedtak i domstolene.

Frp-politiker Helge André Njåstad har spurt fiskeri- og havministeren om hun vil gjennomgå hvordan myndighetene håndterer langvarige konfliktsaker med næringslivet, og om hun vil sette inn tiltak for å sikre raskere avklaringer og redusere behovet for «kostbare og unødvendige» rettssaker.

– Når saker mellom næringsaktører og staten blir stående fast over lang tid og til slutt må avgjøres i domstolene, innebærer det store kostnader både for bedriftene, det offentlige og samfunnet som helhet, skriver Njåstad til Næss.

En rekke rettstvister
Njåstad trekker frem saken mellom Firda Seafood Group og Næss sitt eget departement som eksempel. Ørretoppdretteren har varslet søksmål mot staten og krever over 100 millioner kroner i erstatning for tapte inntekter, etter Mattilsynets forbud mot å bruke avlusningsutstyret Tyr Licer om bord på brønnbåten «Firda Eir».

Firda mener at Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) med dette forbudet er ansvarlig for at 65.000 ørret døde i deres anlegg i løpet av våren og sommeren. Myndighetene mener på sin side at Tyr Licer som avlusingsmetode krevde mer testing og dokumentasjon før den ble tatt i bruk kommersielt.

Les også: Firda varsler søksmål mot staten etter stortap på brønnbåt: – «Kafka-prosess»

– Det er viktig at regelverk blir håndhevet, men også at forvaltningen i størst mulig grad arbeider for løsninger som gir forutsigbare rammevilkår og unngår unødvendige og ressurskrevende konfliktløp, skriver Helge André Njåstad i sitt spørsmål til fiskeri- og havministeren. Foto: Markus Endresen Thorstensen / Fremskrittspartiet

Torsdag omtalte iLaks at Langnes Laks, som satser på settefisk i Alta, har anket sin erstatningssak mot NFD etter at selskapet tapte i tingretten i mai. Smoltprodusenten har krevd 300 millioner kroner for fremtidige tap på bakgrunn av at Mattilsynets avslag på tillatelsessøknaden – som senere ble opphevet – forsinket settefiskprosjektet.

I disse dager møter også NFD en rekke vestlandsoppdrettere i Hordaland tingrett, til fjerde runde i rettssystemet over gyldigheten av tidligere trafikklysvedtak og nedtrekk i PO3 (Karmøy til Sotra) og PO4 (Nordhordland til Stadt).

Les også: Vestlandsoppdrettere på plass i retten: – Enten er hele området rødt, eller så er det ikke det

– Ressurskrevende for alle involverte
Fiskeri- og havministeren ønsker ikke å uttale seg om pågående rettsprosesser, men skriver på generelt grunnlag at domstolskontroll av forvaltningsvedtak er en sentral del av rettsstaten.

– Det er viktig at borgere og virksomheter har mulighet til å få prøvd lovligheten av statens myndighetsutøvelse for en uavhengig domstol. Dette bidrar til rettssikkerhet, tillit til forvaltningen og utvikling av rettstilstanden, svarer hun Njåstad.

– Når staten likevel etter en grundig vurdering mener at et vedtak er lovlig og riktig, har den også et ansvar for å forsvare dette synet dersom saken bringes inn for domstolene. Slik ivaretas både hensynet til korrekt anvendelse av regelverket og den grunnleggende retten til domstolsprøving, skriver fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i sitt svar til Frp-politikeren. Foto: David Berg Tvetene / NFD

Næss fastholder at staten ikke har egeninteresser i rettsprosesser, og at utgangspunktet må være å finne gode løsninger så tidlig som mulig.

– Rettsprosesser er ressurskrevende for alle involverte, og det er et klart mål å løse rettslige uenigheter på lavest mulig nivå. Innspill, klager og rettslige argumenter vurderes grundig. Dersom staten etter en slik vurdering kommer til at det ikke er grunnlag for å gi virksomheten medhold, må den stå ved sitt syn, fortsetter Næss.

– Velger virksomheten likevel å få spørsmålet prøvd for domstolene, er dette en legitim og viktig del av rettsstatens kontrollmekanismer. Statens rolle er da å legge frem sitt syn og innrette seg etter den avgjørelsen domstolen kommer til.