Selv om smoltproduksjonen i Norge har vært stabil de siste par år, bidrar økt overlevelse, ikke minst grunnet såkalt QTL-rogn, til vekst i volum og kvalitet på fisken. Avlselskapet SalmoBreed satser hardt på utvikling av genmarkører på sin rogn.
– Rognomsetningen viser en liten økning i forhold til forventet smoltutsett. Jeg vil tro det er ganske likt. Rognomsetningen har vært stabil i et par år. Men det er bedre overlevelse, bedre utbytte hos våre kunder, ved bruk av QTL IPN rogn, sier Thoralf Solberg. Han er markedsansvarlig i avlselskapet SalmoBreed i Bergen.
For få år siden slet flere settefiskanlegg i Norge ganske mye tap av fisk som følge av sykdommen IPN.
– Slik dødelighet er nesten ukjent i dag, selv om vi fra tid til annen hører om anlegg som har hatt føling med viruset uten at dette har gitt dødelighet av betydning, sier Solberg til iLaks.
Utvikling av såkalt QTL-rogn har etterhvert blitt en viktig faktor i sykdomsbekjempelse i næringen. I så måte kan rogn til en viss grad konkurrere med vaksine.
– De genmarkørene vi bruker i forhold til IPN er veldig sterke. Den har vist seg å være veldig effektiv, selv om det dukker opp IPN i sjø, så er det et veldig mye mindre problem. Vi kan ikke si til kunder at de skal kutte ut en vaskinekomponent, det vil kunne slå tilbake på oss dersom det skjer noe, men produktet QTL-IPN er veldig sterkt.
QTL er en en genmarkør til å identifisere om et individ har en spesiell egenskap, for eksempel er sterkt mot en sykdom som IPN. Det er basert på arv og seleksjon av foreldre – særlig til far, hannfisken.
– Genmarkører kunne i prinsippet brukes for å kartlegge alle egenskaper i en fisk, men det er både kostbart og tidskrevende å identifisere slike markører, forteller Solberg. – I praktisk rognproduksjon er det hanfisken som blir analysert på denne måten, da kan være langt mellom individene som innehar markøren du er på jakt etter – og at en positiv hanfisk kan brukes til å befrukte rogn fra mange hunnfisk. Derfor er det mer økonomisk effektivt å leite blant hanfisken enn hunnfisken. som forteller noe om dette er et individ som er sterkt mot IPN eller ikke.
– Vi har også QTL i forhold til pancreas disease, supplerer han. – Det er to år siden vi klarte å identifisere en markør for pancreas disease. Vi har også ett produkt vi kaller QTL duo med en markør for IPN og en for PD. Duo-produktet er det nest største for oss. QTL-IPN er størst, sier han, og legger til at SalmoBreed også tilbyr rogn produsert med en genmarkør for økt filetutbytte.
Det bergenske avlselskapet er eid av flere lakseprodusenter. Selskapet har drift av avlskjernen, FoU, salg og markedsføring. Selve produksjonen foregår hos eierne. Det er likevel ikke utelukkende eierne som utgjør kundene til SalmoBreed.
– Vi selger til dem, men det er jo bare en mindre del av kundemassen, presiserer Solberg. Rognmarkedet er primært i laksebransjens markedsleder Norge.
– Jeg vil tippe på at vi har 30-35 prosent av det norske markedet, sier han, og anslår det norske markedet til «pluss minus 350 millioner rognkorn årlig».
– Vi leverer til Skottland og Færøyene, sier Solberg, og legger til at SalmoBreed er særlig stolte av å være leverandør til Færøyene. Færøyene har de siste årene vært preget av kjernesunn fisk og eksepsjonelt lønnsomme oppdrettselskaper.
– De er blant de mest effektive i verden. De har vært flinke. Vi synes det er en fjær i hatten å være med å levere dit. Det er jo ikke så mange oppdrettere der borte, det er jo Bakkafrost og Luna og Marine Harvest.
– Er Færøyene et utstillingsvindu for SalmoBreed?
– Ja, det er en god referanse. De har en god struktur, og det er nok en del av årsaken til at de har så gode resultater, avslutter Solberg.