Europeere bruker mer penger på laks nå enn for et år siden, men Norges sjømatråd forventer at laksekonsumet snart blir påvirket av svekket kjøpekraft.
Lakseprisen så langt i 2022 ligget godt over prisen de to foregående årene. Særlig var månedene i vår og tidlig sommer eksepsjonelt sterke, med priser over 100 kroner pr. kilo. Med spotpriser rundt 70 kroner i oktober er prisen fortsatt langt høyere enn tilsvarende periode i fjor.
Lite prissensitivt marked på kort sikt
Paul T. Aandahl har fulgt laksemarkedet siden han begynte som analytiker hos Norges Sjømatråd 1994 og i dag tar han i mot iLaks på kontoret i Tromsø. Han har utstyrt seg med et knippe grafer som forhåpentligvis kan forklare årsaken til den sterke prisutviklingen i år og kanskje til og med si noe om hvordan utviklingen kan komme til å bli framover.
– Den sterke prisøkningen i vår skyldtes at det var mindre fisk tilgjengelig enn forventet, både i Norge og globalt. I tillegg har markedet vist seg å være lite sensitivt for pris, i alle fall i det korte bildet, sier Aandahl.
En årsak til at markedet ikke er mer følsomt for økende pris mener Aandahl er at det er vanskelig å erstatte laks med andre råvarer. I tillegg har gjenåpningen av restaurant-bransjen etter korona hatt mye å si. Restaurant-segmentet er mindre prissensitivt enn dagligvaremarkedet.
– Markedet har vært svært uelastisk fram til nå, men det kan endre seg hvis den høye prisen holder seg over tid. Da kan det være at konsumentene finner alternativer til laks, selv om laksen tidligere har vist seg å være vanskelig å erstatte.
Turister trekker opp
Aandahl er litt overrasket over at prisen har holdt seg rekordhøy utover høsten med tanke på den makroøkonomiske situasjonen i Europa og i andre markeder.
– Omsetningen i restaurant-segmentet er fortsatt over det vi så før pandemien i mange markeder til tross for den høye prisveksten som har vært i å
I markeder som for eksempel Spania er hjemmekonsumet redusert i år, men samtidig har restaurant- segmentet økt. Det er imidlertid ikke den lokale befolkningen som går mer på restaurant, men et økt antall turister.
– Resultatet er at Spania importerer den samme mengden laks i år som i fjor, men til en høyere pris, sier Aandahl.
Forventer at restaurant-segmentet svekkes
Effekten av prisvekst og renteøkninger i Europa og andre markeder har altså ikke påvirket restaurant-markedet negativt foreløpig, men Aandahl forventer at det vil endre seg.
– Når kjøpekraften i befolkningen etter hvert faller mer så forventer vi at det vil gå ut over restaurant-markedet og at konsumet igjen vil dreie seg mot hjemmemarkedet.
Aandahl tror imidlertid at laksen kan beholde en sterk posisjon i hjemme-konsumet og peker på at laks er en viktig ingrediens i trendy retter som for eksempel poke bowl og sushi, som mange også lager hjemme.
– Vi har tall på at om lag 20 prosent av alle spanjoler har laget poke-bowl hjemme, så laksen er populær.
Storbritannia faller, men hva betyr det?
Aandahl trekker fram volumet av Storbritannias lakseimport som et mulig tegn på at noe er i ferd med å endre seg i markedet. Storbritannia kjøpte 11 prosent mindre volum norsk laks i september i år sammenlignet med i fjor, men det trenger ikke å bety at engelskmennene ikke har råd til å kjøpe norsk laks lenger. Det er i alle fall ikke den eneste mulige forklaringen.
– Storbritannia har en omfattende egenproduksjon i Skottland, og vi har forventet at den skulle øke i å Men det vi stusser litt på er at det franske markedet har vokst, fordi fransk import av norsk laks pleier å gå ned når produksjonen av skotsk laks øker. Da importerer franskmennene en større andel derfra.
Dette kan bety at den skotske produksjonen ikke er så høy som forventet og at det er manglende kjøpekraft i Storbritannia som er årsaken til den synkende importen fra Norge. Sikkert er det imidlertid ikke.
– Det er sammensatt, men jeg tror det er økt skotsk produksjon som er den viktigste forklaringen på nedgangen i importen fra Storbritannia, sier Aandahl.
Indikatorer på lavere prisutvikling
Aandahl vil ikke våge seg på noen klar spådom for neste års laksepris, men han kan identifisere noen indikatorer.
– Hvis man ser på statistikken over mange år så ser man at gode år gjerne etterfølges av då Ofte ser man at det tar tid før stigningen i lakseprisen forplanter seg i verdikjeden og gir utslag for konsumentene. Det er fordi det blir solgt en del fisk på langtidskontrakter som ikke påvirkes av spotprisen. Det betyr at konsumentene ikke fullt ut har fått føle effekten av den høye lakseprisen enda, men når det skjer vil det ha en dempende effekt på etterspørselen.
Indikatorer på høyere prisutvikling
Det finnes imidlertid ulike variabler som kan tenkes å motvirke prisfall. En av dem er at den globale lakseproduksjonen ventes å ha en svak vekst på rundt to prosent neste år.
– Vanlig vekst de siste årene har vært mellom fem og sju prosent, så neste år vil gi en mindre tilbudsvekst globalt. Det vil bidra til å holde prisen oppe.
En annen ting som kan motvirke prisfall ifølge Aandahl er at etterspørselen etter laks er mindre påvirkelig for negative makroøkonomiske trender enn mange andre forbrukervarer.
– Når det er dårlige tider så utsetter folk gjerne store kjøp som ny bil eller ny TV, men det skal mer til for å påvirke matvanene til folk. Laks er noe mange kjøper når de skal unne seg noe godt, og det vil de trolig fortsette med også framover, sier Aandahl.
Utfordringer knyttet til kontraktprising med grunnrenteskatten
Aandahl har ikke noen klar mening om hvorvidt regjeringens forslag til grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen vil ha noen effekt på produsert volum på sikt, men han registrerer at det foregår en debatt om hva som skal gjelde som grunnlag for skatten.
– Ifølge grunnrenteforslaget skal inntektene til oppdretterene beregnes ut fra et gjennomsnitt av spotprisen for en periode, men hvis man ikke har solgt fisken til spotpris, men derimot til en fastsatt kontraktpris, vil grunnlaget for skatt og de faktiske inntektene avvike. Dette kan ha innvirkning på kontraktsmarkedet på sikt, og vi sitter med en forståelse av at dette er i endring.
– Men kunne man ikke bare tatt utgangspunkt i de faktiske salgsinntektene en oppdretter har hatt, uavhengig av hvorvidt inntektene kommer fra spotprisen eller en langtidskontrakt? Da ville man jo unngått problemet.
– Ifølge forslaget ser det ut som at det er spotpris og ikke kontraktpris eller faktisk salgspris som legges til grunn. Det argumenteres for at man ønsker å unngå utfordringene rundt kunstig lave internpriser i konsernene, sier Aandahl.
