Å være en nystartet mediebedrift med et kritisk blikk på omgivelsene betyr også at en kommer i kontakt med aktører som ikke nødvendigvis ønsker en alt godt. Da gjelder det å ha klare prinsipper i bunnen.
Fredag morgen ble jeg kontaktet av en journalist i en riksdekkende avis. Avisen hadde fått innspill om at jeg handlet aktivt i oppdrettsaksjer.
– Hvis dette stemmer, hvordan føler du selv dette harmonerer med at du som redaktør/journalist i iLaks skriver om de samme selskapene/aksjene for dine lesere? spurte journalisten.
Påstanden ble umiddelbart avvist. Selvsagt.
Jeg laster ikke journalisten for å sjekke ut et tips. Jeg vil heller ikke spekulere i hvem eller hvorfor noen påstår noe slikt og samtidig går til skrittet å plante en løgn i en av landets større finansredaksjoner. Men jeg føler det er på sin plass å forklare hvorfor noe slikt er helt utenkelig.
Ved etableringen av iLaks flagget vi at avisen skal være uavhengig. Vi skal ikke koble annonser med redaksjonelt innhold, vi skal ikke være heiagjeng for næringen og vi skal ikke arrangere konferanser. Men vi skal utfordre og stille kritiske og ubehagelige spørsmål til markedsaktører og forvaltning.
iLaks skal være en fokusert avis som ikke går på akkord med integritet.
Vær Varsom-plakaten er da også krystallklar på at redaksjonelle medarbeidere ikke bør ha «økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i sammenheng med deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet».
Om en journalist sitter på eierinteresser i selskaper han/hun omtaler er det utenkelig at vedkommende kan skrive fullstendig unbiased om selskapene.
I min tid som aksjeanalytiker på Aker Brygge hadde alle analyser en såkalt disclaimer som oppga hvor mange aksjer analytikeren og andre ansatte i meglerhuset eide i den aktuelle aksjen. Jeg valgte en enkel tilnærming: Jeg eide aldri en eneste aksje i selskapene jeg analyserte. Da slapp jeg spekulasjoner om min agenda, og kunne alltid gjøre en mest mulig uhildet vurdering av virksomheten. I mitt nye virke som redaktør har jeg holdt meg til det prinsippet.
Vi i iLaks vil fortsatt forbeholde oss retten til å synse og mene noe om både lakseprisens videre ferd, utforming av havbrukspolitikken, om fiskeaksjenes prising og veien videre for laksemarkedet. Det er sentrale oppgaver og plikter. Samtidig er det tydelig at ikke samtlige av iLaks’ 9.000 lesere ønsker avisen alt godt. Det kan vi leve greit med. Vi er ikke her for å få venner, men for å rapportere nyheter og analysere og kommentere disse.
