Nytt skatteregime kan sikre milliardinvesteringer – og økt sysselsetting

Kommentarer
9878

Regjeringen singaliserer en vilje til å legge til rette for vekst, ikke utarming, for norsk fiskeoppdrett.

Det er utvilsomt en dag for bløtkake til lunsj i mange oppdrettskantiner og styrerom idag. Ikke helt uventet, ble forslaget om 40 prosent grunnrenteskatt lagt bort. Det fremsto hele veien som en skrivebordsøvelse, uten særlig støtte på Stortinget. Utført med en imponerende iver av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, som la oppsiktsvekkende mye personlig prestisje i saken.

Logrer
Dagens alternative forslag, 40 øre i produksjonsavgift per kilo for oppdrettet laks og ørret, er til å leve med, og til forveksling nesten lik den avgiften på 25 øre som ble foreslått i 2017. Den gang protesterte oppdretterne høylydt mot den, og fikk altså, som følge av dette, servert alternativet: En brutal grunnrenteskatt.

Nå logrer oppdretterne, vel vitende at alternativet var langt verre.

Aslak Berge

Barometeret for store deler av norsk oppdrettsnæring, aksjekursene på laksekjempene på Oslo Børs, bærer preg av det. Et aldri så lite lettelsesrally. Grunnrenteskatten har lagt som en klam hånd over aksjene en god stund.

Les også: Skatteforslag som oser av marxisme

Politisk risiko
Den svært så moderate produksjonsavgiften som foreslås idag gir arbeidsro og fjerner politisk risiko. Den legger også klare rammebetingelser og forutsetninger for investeringsplaner som sto i fare for å bli skrinlagt, som Firda Seafoods nye settefiskanlegg, Nordlaks’ og SalMars nye havfarmer, eller NTS’ Aquatraz.

En særnorsk grunnrenteskatt ville strupet mange av de spektakulære og innovative investeringsplanene som denne vekstnæringen har spilt inn de siste årene. Ja, hele idédugnaden som ble stimulert ved innføringen av utviklingskonsesjonene under statsråd Elisabeth Aspaker ville blitt en historisk parantes og et sidespor.

Nå, ikke minst i lyset av Covid-19, må den norske økonomi og sysselsetting kickstartes, og da er det viktig at staten legger gunstige rammebetingelser for de næringene som skal utgjøre ryggraden i landets næringsliv i tiårene fremover. Det koster å finansiere velferden. Karbonfangst og havbaserte vindmøller vil neppe bidra med positiv kontantstrøm de første årene.

Ansvar
Oppdrettsnæringen står klar for å ta en viktig del av dette ansvaret. Den har midler, lønnsomhet og et godt betalende marked. SalMars styreleder Atle Eide spådde i mars 100.000 arbeidsplasser knyttet til utviklingen av havrigger alene.

– Enorme investeringer vil kreves for å realisere dette. Investeringer som vi ikke har sett siden glansdagene til oljeindustrien. Hvis denne veksten skal skje offshore, må industrien investere minst 200 milliarder kroner bare i offshore produksjonsutstyr alene, sa Eide.

Nå har han fått regjeringens støtte til å gå videre med disse planene.