Fra villsvinjakt til lakseslakt: – Det har vært et eventyr

– Ingen spennende film har bare gode hendelser, sier fabrikksjefen på «Fonnalaks». Bløggebåten hadde en humpete start. Men så løsnet alt.

Det er mange veier til rom, og mange måter å ramle inn i laksenæringen på.

Jimmy Lungström skulle egentlig bli skogsingeniør eller viltmester i Sverige. Om ikke sjømannstatoveringene på underarmene er nok til å røpe at han i stedet fant sitt kall ved havet, sier han det med ord: 

– Når vi seiler inn Hardangerfjorden, helst når epletrærne blomstrer. Tett fulgt av en høstdag i Lukksundet, når det brenner i fjellsidene i høstsolen. Eller å seile mot Bergen forbi Askøybroen, og alle boligfeltene er pyntet til jul. Det er en magisk dag på jobb, sier han.

Trang fødsel
Den 49,7 meter lange og 13,2 meter brede båten hadde en seig start på livet, før den kunne settes i sving på Vestlandet. Blant annet fikk verftet økonomiske problemer underveis i byggingen. Så kom en global pandemi som bet fra seg i alle kanter. Men i 2023 ble skipet omsider overlevert til Samlaks.

– Det ble en litt trang fødsel, sier kaptein Odd Bjørn Snorrason om fartøyet – som var verdens nest største bløggebåt da den ble kontrahert.

Etter en fin start på hjemreisen fra San Sebastian, fulgte det Snorrason beskriver som en «strabasiøs» tur. 

– Vi hadde en relativt krevende tur over Biscayabukten, som ikke akkurat viste seg fra sin fineste side, forteller Lungström.

– Da føltes båten liten den første natten, sier Snorrason.

– Det var som en bryter
Bløggebåten ble tatt med hjem før den var helt ferdig. De rakk frem akkurat i tide til 17. mai. Så begynte en periode med ferdigsstilling av alt de ikke fikk gjort i Spania, og en rekke testturer.

– På første test tok vi fem tonn. Det var krise, sier Snorrason.

Makslasten er 440 tonn, fordelt på fem tanker. Slaktebåten har en kapasitet til å ta unna 120 tonn laks i timen. 420 fisk i minuttet, opplyser Snorrason.

Kapteinen husker enda turen der det løsnet. De kom hjem med en båt som var skipsmessig ferdig, men fabrikken stod ikke klar. Fra fem tonn måtte det «babysteps» til, før de kom dit de ville. Snorrason mener å huske at alt løsnet rundt starten av 2024.

– Det var som en bryter. Vi var oppe på en av Toska-lokalitetene til Lingalaks. Så var det «boom». Dette gikk fint, sier han.

– Den mentale lettelsen når det først løsner, og man ser at dette er liv laga, det er fint. Nå har vi veldig kontroll, og kan tilpasse slakten helt etter kundens behov, sier Lungström.

Jaktet villsvin, men fikk smaken på laks
Utpå 1990-tallet så Lungström frem mot en karriere i de svenske skoger, men tok en svipptur til Norge for å kappe ørrethoder. Vikariatet skulle finansiere villsvinjakt i Estland.

Etter vel overstått jakt i de baltiske skoger, fristet det med enda et vikariat i Norge. Så var han bitt av basillen, og skogen venter enda. Som fabrikksjef på «Fonnalaks» har han tilsynelatende truffet blink.

– Jeg tror jeg aldri kommer til å bli viltmester, sier han.

Kanskje blir han ikke viltmester. Men han er opptatt av matsikkerhet.

– Det er tryggere for deg å legge biffen på ett av bånda her, enn å spise på Egon, lover han.

Les også: – Hjertet er blått. Ferdig snakka.

Det største våpenet
Lungström tar oss med ned i fabrikken. Ingen fisk å se, der båten ligger fortøyd på Nordnes i Bergen. Stort sett går de til slakteriet Hardanger Seafood på Bømlo.

– Det største våpenet vårt er at vi kan sortere fisken mens vi slakter, sier Snorrason.

Fabrikken har tre «gradere» for sortering, slik at smålaksen slipper å bøte med livet før sin tid. Den kan slippes tilbake i merden for å vokse videre.

Fin og sprek laks gjør mye for livet om bord. Kapteinen er en morgenfugl. På klokken fem om morgenen, slakte 250 tonn, vaske ferdig og komme seg avgårde i strålende solskinn, er hans definisjon av en topp arbeidsdag. At slakten går bra setter standarden.

– Vi er enkle dyr sånn. Fisk på 4,8 kilo. Treffe perfekt på trengingsgraden. Få flyten opp, alt går bra og som en drøm. Gutta gir tommel opp. Det er en god dag på jobb, sier Snorrason.

Livet gir, og livet tar
– Det er viktig å sette pris på det enkle. Legge merke til lyspunktene som er, og ikke grave seg ned i det som er kjedelig, mener fabrikksjefen.

Lungström kan litt om det. I 2024 mistet han huset på Bømlo i brann. Tiden ombord på «Fonnalaks» vil han beskrive med ett ord:

– Det har vært et eventyr. Det har det faktisk.

– På godt og vondt, sier Snorrason.

– Men ingen spennende film har bare gode hendelser. Sånn er livet generelt, sier Lungström.

Les også: Livet på brønnbåt: – Vi får sett nesten hele Norge

Som et fotballag
Trioen kan ikke få rost eierne nok. Firkløveret bak Samlaks er Lingalaks, Tombre, Austevoll Melaks og Eidesvik Laks.

– Vi har hatt ekstremt tålmodige eiere og vi har fått mye tillit, sier Lungström.

– De utfordrer oss også, på en god måte. Vi skal ikke hvile på laurbærne. Nå som det går veldig bra, spør de oss hva vi kan gjøre for å bli enda bedre. Det er som et fotballag, sier kapteinen.

Les også: Vestlandsoppdrettere skal bygge ny prosessbåt – skal håndtere 40.000 tonn laks i året