Jeg registrerer at iLaks bruker mitt navn når redaktøren til tider finner det opportunt å latterliggjøre landbasert oppdrett av laks. Jeg ber derfor om spalteplass for å kommentere dette.
En rapport fra Kontali Analyse som Maiken Foods nylig har fått i hende viser at det er et betydelig potensial i å legge oppdrett av laks på land. Det koster omtrent 25 kroner å flyfrakte laks fra en merd i Midt- Norge til USAs vestkyst og et par kroner mindre til Tokyo, alle kostnader inkludert. I USA og i Japan slipper man å betale for konsesjoner slik som man må i Norge. Å tallfeste dette i kroner per kg er vanskelig, men jeg tillater meg å tro at om ti år er sjansene for at disse konsesjonene er verdiløse store. Da kan man legge til 15-20 kroner per kg i avskrivninger for merdlaks produsert i Norge som det ikke vil være behov for i landbaserte anlegg i USA og Japan. Jeg tillater meg også å hevde at kostnader med lakselus er omkring 10 kroner per kg laks i Norge, kostnader som man ikke vil ha i landbasert oppdrett. Dermed er det i størrelsesorden 50 kroner per kg laks å spare på å legge anlegget på land i USA og i Japan og noen kroner mindre i besparelser for å legge oppdrett på land i for eksempel Portugal.
Dette er forhold som nærmest er tabubelagt å snakke om i Norge. Dette viser at det ikke er et spørsmål om hvis, men når laks blir produsert i industrielle mengder på land. Det må også nevnes at EU er rundhåndet med økonomisk støtte til slike prosjekter mens man på samme tid i Norge må betale en ekstra lakseskatt.
I samarbeid med Ecofishcircle gjennomførte Maiken Foods nylig et pilotprosjekt på Sørlandet. Pilotprosjektet var konstruert etter et prinsipp som vi har kalt Dynamic Water Treatment System. Mens rensemodulene i et standart resirkuleringssystem vanligvis er koblet i serie, er vårt system parallellkoblet. Ulempene er i utgangspunktet at man må ha flere pumper, mens fordelene er at man kan ta rensemodulene inn i, eller i umiddelbart nærhet av fisketanken slik at man sparer de komplekse rørsystemene som forbindes med et resirkuleringssystem på land. En annen fordel er at man slipper å pumpe vannet i tradisjonell forstand, men i stedet skyver vannet sidelengs. Nå er det mulig å optimalisere de enkelte vannrenseenhetene individuelt og eventuelt øke fisketettheten og på samme tid tilfredsstille moderne krav til fiskevelferd.
Les også: Kan lakseoppdrett på land utfordre tradisjonelt oppdrett i sjø?
Det er her Maiken Foods er totalt forskjellig fra alle andre. Vi søker i stedet å redusere fisketettheten og utvikle billige anlegg. Vi rett og slett fjerner behovet for de dyreste og mest avanserte renseenhetene, og gjør de andre renseenhetene billigere. Vårt midlertidige mål er å redusere tettheten til det samme som i merder, 25 kg per kubikkmeter og 15 kg per kubikkmeter for organisk laks. Vi setter ut fisk i tettheter på 5-10 kg/m3 og høster de 4 måneder senere når tettheten er 25 kg/m3 slik at vi kan høste 3 ganger i året. Farvel til lus, farlige kjemikalier og vaksiner. Den biologiske risikoen er nærmest eliminert og vi vil som i pilotprosjektet alltid ha en god vekst. Vi har enkelt forklart tatt merdene på land og vi renser og resirkulerer vannet uten å ta det ut av tanken og uten å pumpe det i høyden. Våre beregninger viser at anleggskostnadene per kg laks i et optimalisert stort anlegg ikke vil avvike stort fra anleggskostnadene per kg laks i merder i Norge. Det gjelder selve matfiskdelen.
Det er to forhold som må tilfredsstilles for at man kan hevde at et paradigmeskifte er i gang når det gjelder å legge oppdrett på land. Den første enkle forutsetningen er at teknologien faktisk må finnes. Det gjør den nå. Det andre er at teknologien må være enkel og billig å bygge og drifte. Med en byggetid for Maikens teknologi på noen få uker per «merd» må man kunne si at dette forhold er tilfredsstilt. Min ærbødige påstand er at når den første tanken er oppe og går kommersielt, er det game over for merdoppdrett.
Ved å legge produksjonen til for eksempel Portugal kan man anvende strøm fra solceller slik at man slipper å belaste det vanlige strømnettet. Landbasert oppdrett er ekstremt arealeffektivt. Arealbehovet for landbasert oppdrett av laks ble i 2018 tallfestet i Sintef-rapporten «Konsekvensanalyse av landbasert oppdrett av laks – matfisk og postsmolt». Den viste at det vil ta 0,12 prosent av Norges jordbruksareal å legge hele den norske lakseproduksjonen på land, en brøkdel av arealet som går til å produsere soyaen som brukes i laksefôr. Tilsvarende vil det ta under én prosent av Storbritannias jordbruksareal å produsere all sjømat som blir konsumert i verden, cirka 170 millioner tonn i landbaserte oppdrettsanlegg.
Les også: Oppdrettsprosjekter sikter på 2,8 millioner tonn laks på land
Maiken Foods har inngått et samarbeid med 350 PPM Biotech fra Tyskland. De har etablert et selskap i Portugal som skal produsere protein til fiskefôr på samme industriområde som Maiken. Proteinet blir produsert av hydrogen og CO2. Hydrogenet skal produseres av å spalte vann ved hjelp av strøm fra solceller. Målsetningen er å starte produksjon av 2 000 tonn protein per år i 2024. Det innebærer at det vil være mulig å produsere fisk på land hvor også den viktigste fôringrediensen protein blir forsynt med energi fra solceller allerede i 2024.
Maiken Foods er i en prosess med å søke konsesjon i Portugal. Før vi har fått de nødvendige løyvene vil det bli vanskelig å få finansiering til prosjektene vi har planlagt i Portugal. Vi håper på å finne en samarbeidspartner som allerede har konsesjon på land slik at vi kan bygge de første tankene med den nye teknologien i 2023 mens vi venter på konsesjon i Portugal.
