Sjømatnæringen kan spille en langt større rolle i norsk beredskap enn det som hittil er lagt til grunn.
Det mener Nofima‑forsker Audun Iversen, som pekte på både store muligheter og betydelige sårbarheter under AquaNext-konferansen i Stavanger. Han presenterte ferske funn fra et pågående prosjekt om sjømatens rolle i matberedskapen.
– Sjømatens rolle i matberedskapen har blitt et hett tema. Totaltberedskapsmeldingen nevnte sjømat én gang, i en parentes. Det fikk oss til å reagere og sette i gang et prosjekt for å se hva næringen faktisk kan bidra med, sa Iversen.
Audun Iversen, Forsker ved Nofima. Foto: Mats MørkEksportlogistikk gir beredskapsutfordringer
Iversen pekte på et paradoks:
– Vi spiser lite fisk i Norge. Rundt tre prosent av energien i maten vår kommer fra fisk. Kjøtt utgjør fire ganger så mye. For mange matvarer er vi nesten selvforsynt, men for fisk importerer vi faktisk 20 prosent. Vi eksporterer rundt 20 ganger så mye fisk som vi konsumerer.
FFI‑forsker Gunn Alice Birkemo understrekte at krigen i Ukraina viser hvor kritisk logistikk og infrastruktur er for matsikkerheten. Hun forklarte at en høy selvforskyningsgrad ikke automatisk gir god beredskap:
– Krigen i Ukraina viser at det ikke handler om at det ikke finnes mat, men at man ikke får maten fram. Matsikkerhet handler om hele systemet rundt – logistikk, transport og infrastruktur.
Hun pekte på at Norge har lav transportredundans:
– Transport og distribusjon er en kritisk sårbarhet. Enkelt hendelser som raset i Levanger kan stoppe forsyningen. I Nord‑Norge er det få alternative ruter, og sivile og militære behov vil konkurrere om de samme ressursene i en krise.
Norge har en god selvforskyningsgrad når det kommer til matproduksjon. Men mesteparten av fisken som produseres eksporteres. Illustrasjon: NofimaImportavhengighet gjør næringen sårbar
Iversen pekte på at sjømatnæringen er sterkt avhengig av importerte innsatsfaktorer:
– Vi importerer rundt to millioner tonn fôr i året, og lagringskapasiteten er bare noen få uker. Næringen kjøper varer og tjenester for rundt 50 milliarder i året, og mye av dette er importert, sa han.
– Utstyr vi produserte i generasjoner – som tau og nøter – produseres nå i Kina, India og Marokko. Det er mange avhengigheter vi ikke tenker over til daglig, la han til.
Birkemo understrekte at dette gjelder hele matsystemet:
– I Norge snakker vi ofte om hvor mye mat vi produserer, men ikke om alt det andre vi er avhengige av. De fleste innsatsfaktorer er importert – emballasje, kraftfôr, IT‑systemer, drivstoff og prosessutstyr.
Både Iversen og Birkemo poengterer at brønnbåter kan produsere store mengder ferskvann i en beredskapssituasjon. Her vises Frøys brønnbåter: «Kristiansund» foran og «Gåsø Høvding» bak. Dronefoto: Mats Mørk– Sjømatnæringen har store beredskapsressurser
Iversen mener næringen kan bidra langt mer enn bare med mat:
– Brønnbåter kan produsere ferskvann – én båt kan forsyne hele Stavanger. De største rederiene kan produsere ferskvann til tre millioner mennesker. Oppdrettsnæringen har også over tusen arbeidsbåter, og enda større servicebåter. I tillegg finnes det over tusen mannskapsbåter som kan transportere folk og utstyr, sa han.
– Trålere har stor mottakskapasitet, innfrysingskapasitet, lagringskapasitet og kan produsere elektrisitet. Flåten har enorm tankkapasitet og kan transportere drivstoff, la han til.
Iversen avsluttet:
– Beredskap handler ikke bare om lagre. Det handler om omstillingsevne – fleksibel produksjon, beredskapsplaner og mental beredskap.
Nofima-prosjektet skal levere anbefalinger til myndighetene våren 2027.
