Oppdretterne ba om bedre risikobaserte inspeksjoner, mindre kniving i forvaltningen og mer tillit til de som faktisk står i driften.
Etter at Mattilsynet tidligere på dagen hadde lagt frem sin nye, mer strategiske linje for arbeidet med fiskevelferd, var det næringens tur til å svare. På AquaNext kom tre oppdrettere med tydelige forventninger til tilsynet – og klare råd for veien videre.
Veterinær Ketil Rykhus fra Sinkaberg var først ut, og han ga både ros og kritikk.
– Jeg liker bestillingen til Mattilsynet, men det er noen vesentlige ting som mangler i virkelighetsbildet.
Han trakk frem revisjonene som et positivt grep, men advarte mot å overvurdere effekten.
– Måten Mattilsynet nå gjør revisjoner på synes jeg er veldig bra. Det må videreutvikles. Men å tro at forbedringen vi har sett i det siste ene og alene skyldes tilsynets revisjoner, tar feil.
Kasper Løberg Tangen, seksjonssjef i Mattilsynet, utfordret næringen til å definere egne mål for utviklingen. Foto: Mats Mørk– Må ha mer tillit til de som står i driften
Rykhus mener risikobaserte inspeksjoner må bli et tydeligere satsingsområde.
– Mattilsynet kan forbedre seg betydelig på risikobaserte inspeksjoner. De er viktige – de kan hjelpe oss i næringen til å bli bedre, og de kan gjøre Mattilsynet mer effektive.
Han var også tydelig på behovet for ryddigere forvaltning.
– Den eneste myndigheten som burde tale fiskens sak, er Mattilsynet. Vi har i dag en dysfunksjonell offentlig forvaltning på departementsnivå. Får vi ryddet opp skikkelig der, så tror jeg vi får gjort mye med eksisterende forvaltningsstruktur.
Fra Bremnes Seashore kom budskapet kort og konsist.
– Dere må ha mer tillit til at den som har skoene på, kjenner problemet best – og finner de beste løsningene, sa Geir Magne Knudsen, fagsjef strategi og utvikling.
Les også: – Sjømatnæringen er undervurdert i beredskapsarbeidet
– Systemarbeid tar tid
Cermaq‑direktør Karl Fredrik Ottem støttet Mattilsynets strategiske retning, men var tydelig på at revisjonene må gi reell effekt.
– Vi må fortsette med systemrevisjonene og jobbe mer med dem. Det er der man kan gjøre endringer som faktisk forbedrer systemene. Mange av dagens revisjoner har ikke nødvendigvis gitt bedre velferd. Det må vi være ærlige om.
Han understreket samtidig Mattilsynets kjerneoppdrag.
– Mattilsynet skal stoppe det uakseptable. Det forventer vi at de fortsetter med.
Ottem ba også om tålmodighet.
– Systemarbeid tar tid. Vi snakker om en produksjonssyklus – fra rogn til slakt. Endringer må få tid til å virke før man evaluerer dem.
Til slutt kom en klar oppfordring om datadrevet tilsyn.
– Det må være kunnskapsbasert, men også databasert. Alle oppdrettere har mye data, både historiske data og sanntidsdata. Det må brukes.
