Bård Ludvig Thorheim, som sitter på Stortinget for Høyre, stiller Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til veggs over grunnrenteskatten.
– Finansministeren har ved en rekke anledninger fremhevet at grunnrenteskatten på havbruk er en rettferdig, nøytral og god skatt. Slik innleder Thorheim et skriftlig spørsmål til Vedum.
– Begrunnelsen for skatten har ikke vært lett å få tak på – under pressekonferansen da skatten ble lansert var begrunnelsen krigen i Ukraina. Nå er begrunnelsen barnehagepriser, fortsetter han.
Nordlaks fikk kjenne på skatten
Vedum har måttet tåle mye motstand for grunnrenteskatten, helt siden forslaget falt høsten 2022. Skatten ble vedtatt våren 2023 med en sats på 25 prosent. Bunnfradraget på 70 millioner kroner skulle sikre at kun de største aktørene faller inn under vedtaket.
Les også: Myten om det brede flertallet og en skattedoblings evne til å skape vekst og arbeidsplasser
Thorheim føyer seg inn i rekken av kritikere, og ber statsråden belyse hvordan grunnrenteskatten – «som han i opposisjon advarte mot som distriktsfiendtlig» – gir bærekraftige havbruksselskap i Vesterålen og i distrikts-Norge for øvrig.
Som eksempel trekker han frem Nordlaks Havbruk, som fikk en skatteutgift på nær 548 millioner kroner, der overskuddet før skatt var på 384 millioner kroner. Det utgjør en skattesats på 143 prosent, skriver Thorheim. Nordlaks-konsernet har tidligere meldt om en skatteøkning på 164 prosent.
Les også: Nordlaks gjør skattegrep: Legger sjøaktivitetene inn i et nytt selskap
Dette svarer Vedum
Vedum står like fast ved skatten som før, og forsvarer den slik: – I Norge har vi en lang tradisjon for at verdier som skapes med våre felles naturressurser, kommer fellesskapet til gode. Eksklusiv tilgang til naturressurser gjør at inntjeningen i oppdrettsnæringen er særlig høy. Med grunnrenteskatt på havbruk får fellesskapet nå en større del av verdiskapingen i denne næringen.
Les også: Står inne for skatten: – Mener det var riktig, det vi gjorde
– En nøytral grunnrenteskatt har samme egenskaper som en passiv statlig partner i selskapenes virksomhet. Staten dekker en andel av investeringskostnaden tilsvarende skattesatsen, samtidig som den trekker inn en tilsvarende andel av de fremtidige nettoinntektene som investeringen gir. Staten tar med andre ord en like stor del av alle kostnader og inntekter, uavhengig av om investeringen blir lønnsom eller ulønnsom. En nøytral grunnrenteskatt svekker dermed ikke selskapenes investeringsinsentiver, fortsetter Vedum.
Peker på økt velferd
Om tallene fra Nordlaks, som er hentet fra årsregnskapet, sier Vedum at disse kan avvike fra skattegrunnlag og beregnet skatt.
– Av 548 millioner kroner i oppgitt skattekostnad utgjorde betalbar skatt for 2023 281 millioner kroner. Den øvrige skattekostnaden knytter seg til endring i utsatt skatt [..]. Nordlaks Havbruk skiller for øvrig ikke mellom selskapsskatt og grunnrenteskatt i årsregnskapet. Både selskapsskatten og grunnrenteskatten er resultatavhengige, skriver finansministeren.
Regjeringen har flere ganger lovet at skatten skal dryppe på lokalsamfunn langs kysten. Vedum trekker igjen frem at inntektene kan gå til velferdstjenester som skole, eldreomsorg – og barnehage. Barnehageprisene gikk nylig ned fra 3.000 til 2.000 kroner, og 1.500 kroner i små distriktskommuner.
– Grunnrenteskatten på havbruk har direkte muliggjort økt velferd til folk i hele landet og i særdeleshet til kystsamfunn, fortsetter Vedum.
Her er iLaks’ redaktør uenig: Nei, lakseskatten er ikke øremerket barnehage-prising, Vedum