Mattilsynet åpner for beinmel som laksefôr

762

Etter 13 års totalforbud gir Mattilsynet grønt lys for at norsk oppdrettslaks kan spise beinmel fra kylling og gris. Bransjen selv er tvilende til om den vil benytte seg av den nyvunne muligheten.

– Når det gjelder spørsmålet om trygg mat, er det helt greit å bruke slikt beinmel, men markedet er skeptisk, særlig i Frankrike, sier direktør Henrik Stenwig for helse og kvalitet og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening til NTB.

Regelendringen som trådte i kraft forrige tirsdag, er en oppmyking av et totalforbud mot å gi fisk og avlsdyr kjøttbeinmel som ble innført av EU etter utbruddet av kugalskap i 2001. I mellomtiden har det bare vært tillatt å gi beinmelet til kjæledyr og pelsoppdrett. Mye har dessuten blitt spredt på jordene som gjødsel.

EU har gått med på å åpne for at oppdrettsfisk kan spise kylling- og griseproteiner, og har til vurdering om kylling skal få spise svinemel mens griser skal få spise kyllingmel. Det er stilt strenge krav til produksjonen og det må være egne produksjonslinjer, spesielt for å unngå at det skal forekomme spor av storfe i melet.

En antar at kugalskap oppsto som følge av at storfe ble gitt kraftfôr som inneholdt beinmel med proteiner fra egne artsfrender. Sykdommen smitter mellom storfe og kan også smitte til og være dødelig for mennesker, da som Creutzfeldt-Jakobs sykdom, skriver Nationen.

– Jeg tviler på om oppdrettsbransjen vil kaste seg over dette. De er nok redde for hva forbrukerne vil mene, sier daglig leder Lars Aashammer i Norsk Protein AS.

Selskapet som er eid av norsk slakteribransje håndterer årlig opp mot 200 millioner kilo av slakteriavfallet fra det økende norske kjøttkonsumet. Bein og skrotter kokes og males til beinmel. Fettet skilles ut og brukes som tilskudd til fôr eller som brensel. Beinmel er hittil bare gått til mat for kjæledyr eller pelsoppdrett, eller solgt som gjødsel til landbruket, utblandet med kalk etter at flere gårdbrukere har latt seg friste av å bruke det som ulovlig, men billig, fôrtilsetning.

– Vi koker og steriliserer restene i 133 grader under trykk og det er ingen smak igjen av verken fjærfe eller gris, sier Aashammer til NTB.