– I det lange løp er vi alle døde, sa en gang en av aksjetraderne ved min gamle arbeidsplass First Securities til meg. Han var ikke så opptatt av de lange linjene, han tenkte mest på kjappe klipp. Kortsiktig tankegang hos den neste EWOS-eier kan gjøre betydelig skade – både for selskapet, men også for selskapets kunder – oppdrettsnæringen.
Cermaq ventes å selge ut fôrdivisjonen EWOS i løpet av få dager. Det skal være flere beilere på banen. De to private equity-fondene Altor og Baine Capital er kjente, og det spekuleres i at det fisketunge britiske private equity-fondet Permira og det amerikanske fôrselskapet Cargill kan være interesserte.
Gitt at et private equity-fond overtar EWOS, vil det gi et kortsiktig hjem som i verste fall kan forringe EWOS’ kvalitet.
Private equity-fond har i sin natur kortsiktige eierskap. Normalt låner de så mye penger som banken kan tilby for å få hånd om sine oppkjøpsobjekter. Deretter feites selskapene opp, gjerne via nye oppkjøp, eller restruktureres «for å synliggjøre de underliggende verdier», som det heter. Typisk eier fondene selskaper i tre, fire, fem eller seks år – inntil de oppnår en god nok salgspris. Kortsiktig eierskap, med andre ord.
I salgsprosessen tar en gjerne utgangspunkt i historisk inntjening for selskapene. Da gjelder det å pumpe opp resultatene. Den enkleste måten å gjøre dette i et fôrselskap – for en kortsiktig eier – er å slanke budsjettene til forskning, utvikling og markedsføring. Dette vil styrke kontantstrøm, driftsmarginer og resultater. Bedre resultater multiplisert med konstante multipler betyr økt salgspris på aksjene.
Etter at banken har fått sitt, sitter private equity-fondet igjen med sin exit-gevinst. Da løper de videre – på utkikk etter nye kjappe klipp.
Oppkjøpsobjektet, i dette tilfellet EWOS, får da et nytt hjem. Forhåpentligvis en eier med et langsiktig perspektiv.
