Utenfor kontorvinduet passerer en containerbåt. Den går dypt i sjøen. Tungt lastet. Containerne er stablet høyt. Maersk. COSCO. Evergreen. Etter den har losset containerne på Dokkeskjærskaien, går den ut igjen. Sørover, mot kontinentet. Med bare en håndfull containere ombord.
Hvordan kan dette henge sammen? Vi kan da ikke importere så mye mer varer enn vi eksporterer over tid?
Mot nord, langs begge sider av Hjeltefjorden, ser en hovedforklaringene. Både ved Hanøytangen og Ågotnes ligger mektige oljerigger til overhaling. Mot nord slikker gassblusset på Kollsnes. Innimellom ser en også kjøleskip, men mesteparten av fisken går idag på veien med trailere sørover.
Olje, gass og fisk har sentrale sosialøkonomiske roller å spille i Norge. De sørger for valuta og skatteinntekter. Det finansierer de mange containere vi importerer. For kjøpesugne norske forbrukere har god råd. Tesla sportsbiler, GTA V og Canada Goose-jakker, men også sykesenger, nye motorveier og barnehageplasser. Alt skal finansieres.
Valgkampen er unnagjort, og bød på en av de mer virkelighetsfjerne diskusjoner på mange herrens år. Ikke bare ett, men flere politiske partier gikk til valg på å stenge ned norsk sokkel. Slutte med olje og gass. Og ikke nok med det. De samme partiene ville legge klare begrensninger på eller redusere landets fiskeoppdrett. De to klart viktigste kildene til eksportinntekter.
Hadde de nevnte partiene fått viljen sin, ville det ikke gått særlig mange containerbåter forbi kontorvinduet i fremtiden. Vi skulle også slitt med å finansiere sykesenger og motorveier.
Men det norske folk har talt. Røsten fra valgurnene var høy og klar. Det er godt med fornuft i landet. Gassblusset fortsetter å lyse over Øygarden, og snart blir det også produksjonsvekst i oppdrettsnæringen. Det trengs.
