Flere store lakseprodusenter prøver nå ut samproduksjon av alger og laks, kalt integrert multitrofisk akvakultur (IMTA). Rundt 60 prosent av fôret som laksen spiser, kommer ut igjen som avføring. Laksegjødsel er i likhet med husdyrgjødsel effektiv næring for tang og tare, som kan brukes til både menneskemat, fôringredienser og fornybar energi. Etterspørselen er sterkt økende.
Enormt potensial
Forskningsprosjektet EXPLOIT har bekreftet tarens formidable evne til å resirkulere slike næringssalter.
– På et areal tilsvarende en fotballbane kan vi dyrke tare som gir 25 tonn tørrstoff. Til sammenligning får vi 4-5 tonn korn fra samme areal, sier forskningsleder Aleksander Handå ved SINTEF Fiskeri og havbruk som er vertskap for Norsk senter for tang- og tareteknologi.
I dag er norsk tang- og tareproduksjon hovedsakelig basert på høsting av villtare. Rundt 200.000 tonn tare tråles opp fra havbunnen årlig. Handå mener årsproduksjonen bør kunne 20-dobles innen 2030, til fire millioner tonn. Til sammenligning produseres det i dag 30 millioner tonn tang og tare på verdensbasis.
– Ifølge rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» har Norge potensial til å produsere 20 millioner tonn. Det tilsvarer en årlig verdiskaping på 40 milliarder kroner, sier Handå.
Miljøriktig arealutnyttelse
Rundt halvparten, 10 millioner tonn, av det fremtidige volumet kan produseres i oppdrettsintensive områder, mener Handå. Han mener IMTA-begrepet gjerne kan redefineres, og at produksjon av alger ikke behøver å bli helintegrert med lakseproduksjon.
– Tare fanger CO2 og kan binde store mengder nitrogen og fosfor. Opptak av næringssalter er naturlig nok størst nært oppdrettsanlegget. Selv om plantene ikke vokser like raskt, vil de stå for et betydelig positivt opptak av næringssalter lenger unna oppdrettsanleggene også, argumenterer Handå, og fortsetter:
– Dyrking av tang og tare kan defineres som en økosystemtjeneste, som reduserer miljøbelastningen og utnytter kapasiteten for biomasseproduksjon innenfor områder som allerede er avsatt til akvakultur.
For å nå målet om en femdobling av lakseproduksjonen, trenger laksenæringen rundt 4.000 nye kvadratkilometer sjøarealer.
– Vi har en lang kyst med plass til mer lakseoppdrett. For å dyrke 20 millioner tonn alger, trenger vi i tillegg 1.200 km2. 2030-målet vil kreve 250 km2, sier Handå.
Til sammenligning legger kornproduksjonen på 1,3 millioner tonn beslag på 2.800 km2.
– Fôringredienser bør produseres i havet og ikke på land. Med kortreist fôrråstoff fra tang og tare kan vi redusere importen av soya fra Brasil. Lavere CO2-utslipp fra transport og økt selvforsyning til fôrindustrien er en vinn-vinn situasjon for norsk sjømatproduksjon, mener Handå.
Grønt skifte
Forskerne kan allerede produsere taresporer fram til kimplanter som kan settes ut i sjøen. Der vokser de fra noen millimeter til to meter på bare noen måneder. For å gjøre produksjonen industrielt interessant, trengs det teknologiske løsninger og metoder. Handå leder den nystartede, tverrfaglige kunnskapsplattformen MACROSEA som har fått 24 millioner kroner fra Forskningsrådet til å utvikle industrielle løsninger for makroalger som sukkertare, butare og søl.
Forskningsrådet har også bevilget 35 millioner kroner til prosjektet PROMAC, som ledes av Møreforskning. Her skal forskerne finne effektive måter å bruke alger til bl.a. fôr og energi.
– Det skjer mye spennende innenfor både produksjon og bruk av råstoffet. Alger kommer til å stå sentralt i det grønne skiftet, mener Handå.
Aleksander Handå var en av 140 forskere som presenterte sine forskningsresultater på konferansen HAVBRUK2016 i Bodø 18.-20. april. Konferansen ble arrangert av Forskningsrådet sammen med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Tekna Havbruk og Fiskehelse og samlet mer enn 400 deltakere fra forskning, næringsliv og forvaltning.
