Kapitalen er fortsatt tilgjengelig, men den er blitt dyrere.
Sjømanansvarlig i Carnegie, Frank Heimland, deltar på fiskeri- og havbrukskonferansen på Raudeberg ved Måløy. Her holder han foredrag om finansiering av landbasert oppdrett. Han snakker om både gjennomstrømning, hybrid og RAS-anlegg for en lydhør forsamling.
– Det er gjerne de som har gründere og noen med venner med kapital lokalt, som har lykkes best med finansiering, forklarer han.
Lavest capex per kilo
De prosjektene som får penger er naturligvis dem som har best business case.
– Vi ser også det at det er de som har lavest capex. Det er jo da gjennomstrømming, hybride og RAS-anlegg, som er de teknologier vi har. Da ser vi at gjennomstrømning har lavere capex per kilo enn RAS. I Norge ser vi at det er gjennomstrømmingsanlegg som har kommet lengst, sier Heimland til iLaks.
Han tror at det er mulig å realisere mange prosjekter fremover også. De dyreste landbaserte løsningene er RAS-anlegg.
Flyfrakt er ut
Heimland tror ikke at det blir mange slike anlegg i Norge som produserer matfisk.
– Jeg tror det er sannsynlig at disse RAS-anleggene blir lagt nærmere markedene. Dette for å dra veksel på lavere fraktkostnad. Her spiller også hensynet til flyfrakt inn. Ikke bare er det dyrt, men det er også et fotavtrykk i forhold til CO2, som ikke er heldig, sier han.
På sikt tror Heimland at flyfrakt egentlig fases ut.
Carnegie sin sjømatsjef tror at det er et stort potensiale for landbaserte anlegg i utlandet. Han tekker frem både USA og Kina.
– Kina og USA er de to markedene der det er størst underdekning av fisk, og der det er dyrt å fly fisken inn. Så det gir jo mening, legger Heimland til.
Flaskehalser
Heimland trekker frem en ytterligere faktor: kompetanse.
– I Norge har vi en kjempefordel fordi vi har mange flinke folk. Vi har erfaring med fisk og erfaring med å håndtere vann. Vi har jo for eksempel teknologi med brønnbåt som i forhold til landbaserte anlegg, sier han.
Et annet moment er de regulatoriske forholdene.
– På land har det jo vært veldig lange og krevende permitting- prosesser, ikke minst i USA. Det har vist hvor vanskelig det er å finne siter som både egner seg og der man er velkommen som oppdrettere, påpeker han.
Proof of concept
Både landbaserte anlegg og offshore oppdrett er kapitalkrevende. Frank Heimland tror likevel at det på sikt vil være veldig mange kapitaleiere som egentlig ønsker å investere i denne type aktivitet.
– Men man søker mer proof of concept først.
Heimland legger ikke skjul på at grunnrenteskatten har komplisert kapitaltilgangen til investeringsprosjekter. Tilbakemeldingen fra utenlandske investorer har ikke vært til å ta feil av.
– Det er viktig å si at det som skjedde kom overraskende på. En kan bruke ordet sjokk. Utlendinger som sitter lenger unna forstår enda mindre av dette. Det er jo brudd med en tradisjon i Norge. Men det er ikke sånn at jeg tror at utlendingene slutter å investere penger i Norge.
Men han tror at kapitalkostnaden vil bli høyere.
– Risikopremien vil øke, slår han fast.
Havbruksnæringen har fått dobbel en smell etter forslaget om grunnrenteskatt.
Les også: – Dersom det ikke skjer noe, blir resultatet at du tar ned innovasjonstakten
Grønt kostnadshopp
Carnegie-sjefen tror at ringvirkningene etter grunnrenteskatteforslaget har rammet videre enn antatt. Hans inntrykk er at alle grønne investeringer som trenger utenlandsk kapital kan få høyere finanskostnader fremover.
– Nesten uansett, så må du betale noen punkter ekstra på kapitalen, ikke sant? På et stort beløp blir noen få (rente)punkter ganske mye penger, sier han.
Heimland tror ikke utenlandske kapitaleiere vil slutte å investere i Norge. Men den blir altså dyrere penger.
– Har de utenlandske kapitaleierne blitt mer nervøse?
– Ja. De vil ha bedre betalt, svarer han.
