Det er høysesong for at politikerne gjør ting de ikke kan. Men Miljøpartiet De Grønne burde visst bedre.
Det er en god måned igjen til stortingsvalget. Og du vet det er valgkamptider når politikerne prøver seg på ting de ikke kan. Mange av oss husker AP-leder og æressupporter i Strømsgodset, Thorbjørn Jagland, i august 1999 stille på Lerkendal med Rosenborg-skjerf.
Valgkampen er i full gang, og i den anledning er det ikke unaturlig at Miljøpartiet De Grønne nå finner frem krigstypene når de skal fiske stemmer. Miljøpartiet De Grønne har, naturligvis, miljøvern som sitt kjerneområde. Da er det desto mer overraskende at de angriper oppdrettsnæringen på skrantende grunnlag.
”Intensiv lakseoppdrett, under elendige forhold i overfylte merder og med utstrakt antibiotikabehandling, fører til en fiskeproduksjon der skadelige stoffer potensielt kan spres til forbrukere», heter det blant annet i et innlegg på De Grønnes egen hjemmeside.
«Et alvorlig problem for mat- og miljøhelse i Norge har kommet frem i lyset. Oppdrettslaks er produsert under skandaløse forhold og kan være helseskadelig», påstås det videre.
Mon det. I oppdrettsmærene skal det imidlertid være minst 97,5 prosent vann. Det er regulert av en egen forskrift. Så kan en diskutere om det burde vært mer eller mindre, men en kan knapt kalle det overfylt av fisk.
Den utstrakte antibiotikabruken i norsk oppdrettsnæring er en seiglivet mye. Faktum er at den er senket med 99 prosent fra toppåret 1987. Den er dramatisk lavere enn hva en ser i landbruket. I 2010 og 2011 ble det brukt 500 kilo antibiotika i norsk oppdrettsnæring. 500 kilo for en oppdrettsproduksjon på 1,2 millioner tonn. Det er ikke utstrakt. Tvert i mot, det er ekstremt lite.
Til sammenligning ble det brukt 6.000 kilo i landbrukets kjøttproduksjon, fordelt på vel 300.000 tonn kjøtt. Ikke spesielt utstrakt bruk, det heller. Men skal en først angripe matprodusenter i Norge for deres antibiotikabruk er det nok mer korrekt å angripe kjøttprodusentene enn fiskeoppdretterne.
