Ferskt partnerskap tenker nytt.
De myser mot solen. Det er brennhett på takterrassen like ved Lerøys hovedkvarter på Marineholmen, sjømatclusteret ved Damsgårdsundet i Bergen. Arne Ottesen og Eldar Lien, fra henholdsvis Leirvik og SeaRAS, har funnet tonen. De vil samarbeide i nybråttsarbeid i en for dem begge ny sektor.
Oppstartselskapet SeaRAS har sine kontorer her, på for tiden smått kontroversielle Møhlenpris. Selskapet har holdt på i tre år, og har fem ansatte. Alle er ingeniører, med fartstid fra oljebransjen.
– Vi begynte med søknad for utviklingskonsesjoner i sjø, innleder Lien. – Vi søkte 12 utviklingskonsesjoner og fikk avslag, som ikke var så veldig rart. Det var for nytt. Vi hadde ikke godt nok dokumentert teknologi. Vi hadde ikke gjort detaljerte forankringsanalyser, en del ting som dem hang seg opp i.
Reaktor
– Det var litt synd, men det førte til at vi tok den løsningen på land. Fordi landbaserte RAS-anlegg er i vinden. Så vi har bygget en prototyp lab ute i Arna som vi driver og tester. Vi har kvalifisert teknologien, utviklet løsninger rundt RAS-reaktoren, og det var i den forbindelse jeg ble invitert til en konferanse i Oslo for å presentere dette sammen med de store gutta, Aker og alle disse. Og der traff jeg Geir fra Leirvik, som kom bort og snakket litt i pausen, som sa at dette vil være en fin RAS-løsning. En kompakt løsning hvor vi har all vannbehandling i samme enhet, og at det vil egne seg å prefabrikere den på verft. Teste den og gjøre den klar, for å sette den på en lekter og sende til kunde. Og det er den løsningen vi nå vil gå ut i markedet med, sier Lien.
– Vi jobber basert på den teknologien, og så kom vi inn i dette og fant ut at det var en fin match, sier Arne Ottesen, konserndirektør for engineering og teknologi i Leirvik.
Mens SeaRAS stiller med teknologien, kan Leirvik verftsindustri.
– Vi var to gründere, Morten Aga og meg, som startet det og jobbet frem teknologien. Hovedpulsåren i den reaktoren er en akvedukt, altså en vannforflytter, som lufter for CO2 og skimmer i samme enhet.
– Så dere har inngått en strategisk allianse?
– Vi har inngått en samarbeidsavtale for å utvikle dette. Ikke bundet oss mer enn enn at vi skal jobbe sammen for å få frem et produkt og tilby dette, sier Ottesen.
Akvedukt
– Du har ytterkaret og biofilteret liggende i et ringvolum rundt fisketanken som er i senter. Og sentersøyler som går opp med fire gangveier og akvedukt, forteller Lien engasjert. – Vi tar vann fra senter av karet, gjenom disse fire enhetene inn og ned i biofilteret. Vannet renner gjennom biofilteret og inn i fisketanken. På veien her så kjører vi CO2-lufting og skimming og får dekket de prosessene i RAS-anlegget samtidig som vi transporterer vannet ut til biofilteret.
– Så har vi en sidestrøm som går også fra senter, helt fra bunnen, til hvert sitt trommelfilter. Så vi har fire uavhengige vannårer med en akvedukt og et trommelfilter som kan kjøres individuelt. Vi har veldig god redundans og driftsikkerhet i systemet. Karet er helt reint, det er ingen hindringer eller noe som stikker ned i karet, så vi har en rein og god vannstrøm, lett å rense, god karhydraulikk og lite sedimentering. Det er hovedprinsippet i løsningen, forklarer han.
– En enhet på 30-34 meter veier rundt 100 tonn, så det er en liten offshore-modul. Den er lett, sier Ottesen.
Det gir et karvolum på 4-5.000 kubikk.
Skreddersys
– Økes størrelsen på karet, må du har større kapasitet CO2-fjerning og partikkelfjerning, sier Lien.
Løsningen har tre vannuskiftinger i timen. Og den kan skreddersys for kunden.
– Prisnippet et likt, men dimensjonen på tankene kan være alt etter det en ønsker. Vi har kjørt nå en tank som er 34 meter i diameter. Målet er å få en pilotkunde nå i første runde, sier Arne Ottesen.
– Vi har snakket med ulike oppdrettselskaper, en vært med oss i workshop’er og gitt innspill. De siste ukene har vi begynt å avtale møter med andre. Det er en salgsprosess.
– Fordelen her er, slik vi ser det, at en kan levere et RAS-anlegg, ferdig sertifisert fra verft. Det store dilemmaet for mange oppdrettere er at de skal bygge avanserte anlegg «ytterst ute på den nøgne ø» – langt fra infrastruktur. Og så skal en ha dyre ingeniører og rørleggere og sveisere inn og ut. Det er enormt kostbart og tidkrevende, påpeker Lien.
Helnorsk
Det nye anlegget kan produseres i sin helhet i Norge. Leirvik-konsernet har tradisjonelt bygget boligkvarter til oljeindustrien, helt siden 1974, da det første ble levert. Det er en tidligere familieeid bedrift, nå eid av Hitecvision, og en del av Moreld-konsernet, hvor ikke ukjente Atle Eide er partner og primus motor.
– Vi er sterkt oppfordret til å gå inn i nye markeder. Vi har fokusert hovedsaklig på akvakultur og infrastruktur. Vi har 250 ansatte, inkludert 75 ingeniører, på Stord, og leverer nøkkelferdige anlegg. Vi vil industrialisere dette – slik at ikke hvert anlegg må bygges helt på nytt, forklarer Ottesen.
– Vi vil utnytte kompetansen til hverandre, sier han, og nikker bort til Lien. – Vi er vant til å bygge store seksjoner og transportere det til kunden. For oss tenker vi det er en god match.
