Valgkampen 2013 er farget av en grønn bølge. Da skyves næringsutvikling i landets nest viktigste eksportindustri i bakgrunnen.
Miljøvern er virkelig i skuddet denne valgkampen. Det er ikke få av miljøvernorganisasjonene som mener at tiden er overmoden for å markere et klart skille mellom «fossilpartiene og miljøpartiene» – med referanse til de ivrigste oljetilhengerne på Stortinget. Partipampene og deres PR-rådgivere lytter med interesse: Her kan en fiske stemmer.
En kunne like gjerne trekke et skille mellom miljøpartiene og næringspartiene. Særlig innen 40 milliarder kroners næringen havbruk. For næringsutvikling innen havbruk har ikke stått spesielt sterkt verken i Regjeringskvartalet eller i Arbeiderpartiets stortingsgruppe de siste åtte år. Heller ikke på oppløpssiden av valgkampen 2013. Dette til tross for, eller kanskje delvis på grunn av, fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansens oppdretter-CV. Berg-Hansens millionær- og oppdretterstatus er tydeligvis ingen stemmemagnet på venstresiden i norsk politikk.
De hissigste miljøpolitikerne tar nå til orde for å stenge ned Norges olje- og gassproduksjon. Dette stiller selvsagt massive krav til annen industriutvikling for å være i nærheten av å kunne finansiere statens løpende utgifter i årene fremover. Havbruksnæringen er av mange blinket ut til å bidra med omfattende skatteinntekter i fremtidens Norge. Det betinger at det legges rammebetingelser for volumvekst.
Når regjeringen endelig tar til orde for oppdrettsvekst og utlyser nye laksekonsesjoner, drukner de imidlertid i miljøkompromisser. Fokuset er kampen mot lakselus og rømming – oppdrettsnæringens to tyngste miljømessige ankepunkter. Men skal en drive industriell produksjon, må en akseptere visse miljømessige fotavtrykk. Forskjellen mellom lakseoppdrett versus gruver, smelteverk, jordbruk eller gasskraftverk er at fotavtrykket per eksportkrone er vesentlig lavere enn alternativene.
Når Arbeiderpartiets sametingsgruppe idag tar initiativ til et nytt miljøkrav, denne gang klimanøytralitet for de grønne konsesjonene, er det et prov på at næringsutvikling, arbeidsplasser, eksportinntekter og derved skatteinntekter ikke er spesielt høyt prioritert. At Arbeiderpartiets sametingsgruppe holder til i Finnmark, landets klart største fylke med Norges ubestridt mest uforløste oppdrettspotensial, understreker dette ytterligere.
Næringsutvikling innen havbruk har lenge fått en stemoderlig behandling i den rødgrønne regjeringen. Snart må fiskeriministeren, eller alternativt næringsministeren, komme på banen og hviske både sametingspolitikerne og velgerne et par ord i ørene om næringspolitikkens rolle og betydning i fremtidens Norge.
