Kvitsøy er foruten å være kjent for sine lam Rogalands hummerhovedstad, og det var derfor naturlig å kaste sine øyne på det vesle øysamfunnet ytterst i Boknafjorden da marinbiologen Asbjørn Drengstig og tre medgründere ville gjøre business på havets kardinal, skriver Sysla.no.

Lukket anlegg
I stedet for den tradisjonelle utsettingen av yngel bar de på ideen om et lukket opprettsanlegg på land. De edle skalldyrene med den kannibalske apetitten ble plassert i hvert sitt bur, og etter hvert greide Norwegian Lobster Farm som de første i verden å ale opp det som kalles porsjonshummer. To år gamle porsjonshummer på 300 gram som blir høstet og servert like før de blir kjønnsmodne.

– Det er det som er den ideelle alderen og størrelsen i forhold til kvalitet og oppdrettsøkonomi, sier Asbjørn Drengstig til Sysla.no.

Spania og Island
Men så kom finanskrisen i 2008, da ble det alt annet enn lett å hente inn nødvendig kapital for å utvikle annlegget på Kvitsøy videre. Og da det oppsto en brann i den samme bygningen som hummeryngelen og stamdyr holdt til i 2011 valgte Drengstig å se utover Norges grenser. De satte rett og slett hummer,  kompetanse og teknologi på et fly til Spania, og etablerte en testproduksjon i kunstig sjøvann på 1300 meters høyde, milevis fra havet.

– Hvordan er det mulig?

– Vår samarbeidspartner Bjørn Aspheim produserer tropiske hvitreker der og har utviklet knowhow for oppdrett i kunstig sjøvann. Vi bestemte oss for å teste hvorvidt det var mulig også å oppdrette porsjonshummer i slike systemer, og dermed kunne drive hvor som helst i verden, sier Drengstig.

– Men hvorfor Spania?

– EU har bedre rammebetingelser og støtteordninger for pilotproduksjon, noe vi mangler i Norge. Spania er også opptatt av matproduksjon, har lavere investeringskostnader, det er nært markedet og arbeidskraften er billigere, sier han.

Drengstig sier norske støtteordninger og manglende investeringsinteresse i Olje-Norge er hovedgrunnene til utflaggingen.

– I tillegg risikerer vi jo at en eller annen hytteeier klager på utsikten, da stopper jo alt opp her i landet, sier Drengstig.

I tillegg etablerer Norwegian Lobster Farm i disse dager også et pilotanlegg på Island, med støtte fra Nordisk Ministerråd.

– Besparelsene er åpenbart store med tilgangen til vulkansk og geotermisk energi, sier han.

Sola-mannen har i 15 år jobbet intenst med ideene og utviklingen av oppdrettsteknologi. Foruten finanskrisen og brannen, har han også støtt på en rekke andre finansielle problemer.

– Siden vi er de første og eneste i verden som har lykkes med semikommersiell produksjon av porsjonshummer, har det vært mye jobb med utviklingen av vår forretningsidé. Det er viktig å skaffe tilstrekkelig finansiering i tidligfasen, men samtidig kunne få tilgang på ekstern kapital basert på konkrete verdier for et framtidig avkastningspotensial. Med globalt monopol på både teknologi og produkt bør det være et tidsspørsmål før alt arbeidet vi har lagt ned skal begynne å kapitalisere seg, sier han.

Sri Lanka
Drengstig er også involvert i oppdrettsprosjekter i flere land i tropiske områder. Via selskapet AqVisor tilbringer han mye tid på Sri Lanka, der akvakultur nå er i ferd med å bli kommersialisert. Norge har industriell teknologi og kompetanse innenfor akvakultur, disse landene har imidlertid flere fortrinn som tilgang på areal, naturressurser og arbeidskraft.

– Jeg jobber nå sammen med Norads Business Matchmaking-program for å overføre kompetanse og teknologier til Sri Lanka under en ny modell som skal sikre en vellykket implementering av kommersielle oppdrettssystemer i landet, sier Drengstig.

Dette gir ikke bare miljømessige gevinster, men representerer et betydelig potensial for å dekke en forventet underdekning av sjømat til verdens økende befolkning. Akvakultur vil spille en stadig mer avgjørende rolle i dette bilde.

Flere større og mindre norske bedrifter har de siste årene besøkt Sri Lanka og etablert forretningssamarbeid basert på det store potensialet landet har.