Dekker tapene

482

Krisen i Ukraina senker laksekjøpene – for både Russland og Ukraina. Men nye, raskt voksende markeder står i kø for å sluke unna fisken som blir til overs.

Krigsfrykten i Ukraina stjeler, med gode grunner, avisoverskriftene – også for finans- og fagpressen. Ingen andre norske eksportsektorer rammes hardere enn laksebransjen av uroen i Øst-Europa. Rubelknekk, innstramminger på kredittforsikring, råtne fordringer og knapp likviditet stopper effektivt handelen østover.

Mens Russland, som er den tredje største kjøper av norsk laks, har kuttet sine innkjøp med 21 prosent i år, står det enda verre til i Ukraina. Ukrainske fiskeimportører har redusert sine laksekjøp med 41 prosent i år, viser den siste ukentlige eksportstatistikken fra Norges Sjømatråd.

Totalt står de to tidligere Sovjetstatene bak kjøp av 27.034 tonn fersk laks i år, tilsvarende en markedsandel på 12 prosent av Norges lakseeksport.

Men mens noen faller fra, kommer nye til. Mange nye.

Et utvalg på ti land, som sammen er tre ganger større på laksekjøp enn Ukraina og Russland, viser alle en voldsom appetitt for norsk oppdrettslaks. Majoriteten av disse er også i kategorien «modne markeder», som allerede kan skilte med en høy markedspenetrasjon for atlantisk laks.

2013 2014 Endring
Danmark 15693 17323 10,4 %
Storbritannia 11621 16449 41,5 %
Nederland 9119 12603 38,2 %
Italia 8631 9843 14,0 %
Tyskland 8364 10188 21,8 %
Kina (inkl Hong Kong) 6296 8395 33,3 %
Litauen 5359 7207 34,5 %
Tsjekkia 1583 2026 28,0 %
De Forenede Arabiske Emirater 648 948 46,3 %
Estland 576 1743 202,6 %
Sum 67890 86725 27,7 %

Totalt har disse ti landene shoppet 18.835 tonn mer laks i år enn på samme tid i fjor. Det dekker lett opp salgstapene fra Øst-Europa – med rikelig margin. Sammen illustrerer de ti landene en av de største utfordringene for markedsarbeidet for laks globalt: Etterspørselen vokser kjappere enn tilbudet.