Bærekraftig bruk av lusemidler: – Lovende med flytefôr

Nyheter
0

Miljøpåvirkning av lusemidler er tema, på MSD Animal Health sitt fagseminar for fiskehelsepersonell i Bergen.

For å bidra til at lusemidler brukes på en måte der det miljømessige fotavtrykket er akseptabelt, må fiskehelsepersonell skaffe seg informasjon om risikoen for miljøpåvirkning.

MSD fører legemiddelet «Slice» mot lakselus, som tilsettes fiskefôr. Middelet inneholder virkestoffet emamektin benzoat (EMB), som paralyserer og dreper lusa. For tiden har de et samarbeidsprosjekt med Skretting, for å se om fisk tar opp EMB mer effektivt med flytefôr.

Lene Høgset i MSD Animal Health. Foto: Tina Totland Jenssen

– Det ser lovende ut med flytefôr, sier Lene Høgset, veterinær og leder for kundeservice i MSD Animal Health (MSD).

Ifølge Havforskningsinstituttet (HI) er det lav sannsynlighet for at EMB påvirker følsomme arter, og moderat sannsynlighet for at det havner i miljøet (det er funnet relativt lave konsentrasjoner i sediment på tvers av feltstudier). Det er likevel behov for mer kunnskap, siden forbruket av EMB er høyt.

– Betydelig forbedring
Akvaplan-niva har vært med på avlusing ved to lokaliteter, der lusemiddel ble gitt henholdsvis med flytefôr og tradisjonelt synkefôr. Deretter målte de konsentrasjonen av EMB i miljøet (sedimenter og vann) rundt merdene.

Prosjektleder Gro Harlaug Refseth er på seminaret for å dele funn fra forskningsprosjektet:

– Vi ønsket å finne svar på om fôring med flytefôr kan føre til mindre fôrspill, og dermed redusert utslipp av lusemidler til miljøet, sier hun.

Ved bruk av flytefôr fant de 14 prosent mindre EMB i sedimenter én meter fra merden, mens det var 57 prosent mindre EMB i sedimenter 40 meter fra merden.

Funn tyder på at eventuell miljøbelastning reduseres ved bruk av flytefôr. Det var noe ulik mengde fisk på de to lokalitetene, derfor er tallene justert. Foto: Skjermdump fra presentasjon/Akvaplan-niva

Dette tyder på at det blir mindre utslipp av lusemidler til miljøet ved bruk av flytefôr.

– Det er en ganske betydelig forbedring, men jeg vil understreke at dette er basert på én test. For å kunne si dette med sikkerhet må det repeteres. Men så langt ser det veldig lovende ut.

Forskerne i Akvaplan-niva brukte grenseverdier satt av SEPA (det skotske miljødirektoratet) for å avgjøre risikoen for miljøpåvirkning. Disse er imidlertid tilpasset skotske forhold og arter, og vi har ikke tilsvarende grenseverdier i Norge i dag.

Kan komme nye krav
Norske standarder kan imidlertid komme, forteller MSD. Dermed kan det være lurt å vite hvordan eventuell miljøpåvirkning kan reduseres.

– Det har vært viktig å operere etter føre var-prinsippet, å dokumentere at EMB-konsentrasjonen ikke øker i sedimenter, og at det er et akseptabelt miljømessig fotavtrykk under oppdrettsanlegget, sier Niels Petter Maaseide.

– Man må sikre at det er miljømessig forsvarlig, ivaretar mattryggheten og at det ikke gir økning i resistens.

Niels Petter Maaseide er key account manager i MSD. Foto: Tina Totland Jenssen

Maaseide forteller at oppdrettere jevnlig undersøker hvordan bunndyr og fauna påvirkes av driften gjennom såkalte «MOMB» og «MOMC» undersøkelser.

– Her blir det i dag mer og mer vanlig å analysere også for rester av legemidler/lusemidler, og MSD samarbeider med akvakulturnæringen for å ta et felles ansvar for miljømessig bærekraftig bruk av lusemidler.

I sin årsberetning skrev MSD Animal Health at de erfarer at medisinsk behandling av lakselus har økt.

– Legemidler mot lakselus er viktig å ha i verktøykassa for å ha en samlet bekjempelsestrategi mot lus. Jeg tenker at vi må se på legemiddelbruk i et mer helhetlig perspektiv: Det er bedre for fiskevelferden å bruke medisinske enn mekaniske metoder mot lakselus, sier Høgset.