Daglig leder Rolf Skarbø i Provacc etterlyser en bevisstgjøring rundt kvalitet, etikk og samfunnsansvar, samt konkurranse på like vilkår blant aktørene som leverer vaksinetjenester til oppdrettsnæringen.
«Bare for å nevne det, det viktigste for oss i Provacc AS er kvalitet. Det er det første vi tenker på når vi våkner, og det siste vi har i hodet før vi sovner. Noe vi jobber mye med. Vi kan alltid bli bedre, den dagen vi sier oss fornøyd sender vi en oppbudsbegjæring til Brønnøysund. Ikke fordi vi vil være økonomisk konkurs, men fordi vi ville vært mentalt konkurs. Jeg vil her lufte noen av våres tanker rundt hvilket bærekraftsbegrep vi ønsker å ha, i vårt vesle segment av næringen. Denne særdeles viktige næringen for Norge, som en ihvertfall skal være glad i som tjenesteleverandør, la det ikke være noen tvil om dette heller. Vi ønsker en levedyktig og sunn næring, en næring som kan leve videre etter at oljen er tom. Derfor tror vi det er svært viktig at alle forsøker å dra i samme retning. Vi er i en næring som ofte fremstår ensartet utad, men som er svært mangfoldig innad. Det er derfor marked og opinion ofte skjærer alle over en kam hvis en gjør et feilsteg. Omdømmet til næringen er summen av hva vi alle foretar oss i det daglige, noe kommer på fremsiden av tabloidene, noe renner ut i sanden. På den lyse side går ting i denne næringen fort, så også viljen og evnen til å ta bevisste og kloke valg. Vi tillater oss derfor å gjøre noen betraktinger her, med tanke for at vi alle innerst inne ønsker å være litt visjonære. Næringen har et kjempepotensiale, det er dumt om dette ikke skal realiseres fordi noen ønsker å ”spare seg til fant”.
Like vilkår
For de som ikke har hørt om oss, vi leverer manuell vaksinasjon til oppdrettsnæringen. I den senere tid er vi også så privilegert at vi har fått med en kompetent fiskehelsebiolog på laget, så tjenestespekteret kan utvides noe. Like fullt; vi driver i en nisje. En svært viktig nisje mener vi selv; i og med at all fisk som settes ut i Norge er vaksinert. Vi er kanskje heldige da, tenker noen, når vi generelt får holde på i fred for alskens kontrollregimer. Det er nemlig slik at vi i dette snevre feltet får sysle med vårt under radaren. Litt dumt, tenker vi. Vi er svært glad i konkurranse, og er av den oppfatning at dette medfører en optimalisering av varer/tjenester i ethvert velfungerende marked. Imidlertid lever vi på tross av enkeltes påstander ikke i den siste sovjetstat. Lov og regelverk i Norge i dag er veldig ofte basert på tillit. Noen smutthull kan en finne om en er kreativ, og det vil alltid være rom for at handlinger ikke vil bli oppdaget. Skal konkurranse komme næringen tilgode, bør den være på noenlunde like vilkår. Det skal ikke mange prosent straffetoll til før det legger en demper på avsetningen, ikke sant?
Bevissthet
Vi ønsker oss derfor en bevissthet rundt hva som ligger bak valg av leverandører, ikke minst fordi dette får innvirkning på potensiell verdi til sluttproduktet. Personlig har jeg tidvis undret meg noe over hvorfor en ser noe jeg vil kalle kreative selskapsstrukturer. Hvis en utelukkende skal levere en tjeneste i eksempelvis det norske markedet, hvorfor oppretter en da en komplisert struktur med utenlandske enheter og norske avdelinger (nei, John, jeg snakker ikke om deg…)?
Det enkle er vel ofte det beste? Ihvertfall det mest transparente. Vi valgte å opprette et godt gammeldags norsk AS når vi startet opp i sin tid. Vi betaler vår skatt, arbeidsgiveravgift, pensjon, bedriftshelsetjeneste, forsikringer, MVA og ikke minst anstendige lønninger med glede. Vi kjører til og med rundt i biler med norske skilt. Hvorfor skulle vi ikke det? Vi utfører næringsvirksomhet i Norge, at våre ansatte stort sett er av polsk statsborgerskap endrer ikke denne kjensgjerningen. Vi har sågar kostet på oss en revisor som reviderer regnskapene vårt norske regnskapskontor utarbeider. Dette er kostnader som de fleste av oss tar som en selvfølge (det er muligens her noe av problemet ligger). Like fullt er dette kostnader som er svært margindrivende og konkurransevridende hvis noen velger å være kreativ. Ikke misforstå meg, det er bra å ha fokus på kostnader, og næringen er fremdeles full av fantastiske gründer-personligheter. Som sunnmøring har jeg dessuten full forståelse for at folk tenker pris.
Kvalitet/pris
Det går imidlertid en smertegrense. Vår smertegrense går der prisforventning går under det vi må ha for å dekke lønnskostnader og en ellers forsvarlig drift. Hvis vi ikke hadde hatt skrupler kunne vi flyttet denne grensen ganske langt. Det har seg nemlig slik at vi ikke har minstelønn i Norge, med unntak av de tariffområdene som er allmenngjort (for eksempel bygg og renhold). Hvis du ber meg om å vaksinere fisken din for 50 kroner timen, er det ingen lov som hindrer dette. Der er andre smutthull som vi ikke skal gå innpå her. Det som er greit å ha i bakhodet er at uansett hvilken tropisk øy leverandøren din har registrert foretaket sitt på, er det plikter som er lovpålagt ved utøvelse av næringsvirksomhet i Norge. Eksempel på dette er internkontrollforskriften (HMS) og ikke minst deler av Arbeidsmiljøloven, så som arbeidstid. Yrkesskadeforsikring er også et krav i Norge. Vi er overbevist om at det er en viss sammenheng vedrørende kvalitet i forhold til pris, dette kan selvsagt være noe tidkrevende å sette seg inn i. Like fullt vil jeg hevde at de som er prisdrivende innenfor vårt felt tidvis havner på feil side av den kreative knivseggen. Da vil jeg i samme rennet hevde at de har et kortsiktig profitt-perspektiv, noe som igjen er uheldig for å opprettholde en jevn god kvalitet på en tjenesteleveranse. Vi mener at kontinuitet og kompetanseutvikling er viktig, såvel som levedyktige betingelser (i minst dobbel forstand) for våre ansatte.
Keiserens nye klær
Med ujevne mellomrom når kreativiteten nye høyder. La oss tenke oss en situasjon; et firma (holding) som er registert på Kypros får et selskap registret på Cayman til å utstede et (forsåvidt legalt) sertifikat til firmaet på Kypros via en lokal agent. Dette bruker igjen firmaet på Kypros til markedsføring av sin avdeling i Sverige som utøver den reelle aktiviteten i selskapsstrukturen. Bør vi da egentlig tillegge dette sertifikatet (nytte)verdi i Sverige? Det som er med sertifiseringer er nemlig at de kan gå på systemet i seg selv, og ikke implementeringen opp mot lov og regelverk. Det er som når vi tar førerkortet; at du har det i lommeboka vil ikke nødvendigvis si at du følger trafikkreglene. En sertifisering er et verktøy. På samme måte som du kan bruke et brekkjern til å rive en råtten vegg, kan en bruke en sertifisering til å forbedre et system. Hvilket verktøy du bruker sier ikke nødvendigvis noe om tilstanden på huset ditt. For all del, det er forskjell på sertifiseringer, på samme måte som en verdivurdering fra en eiendomsmegler er forskjellig fra en takst fra en takstmann. En GlobalGAP sertifisering er på samme måte mer omfattende enn for eksempel en ISO 9001 sertifisering. Det som betyr noe er hvordan du bruker verktøyet.
Samfunnsansvar
I Provacc AS har vi satt samfunnsansvar høyt på agendaen fra dag 1. Vi gikk sågar så langt som å vedtektsfeste at vi skal følge ISO 26000 om samfunnsansvar. Dette gjorde vi i overbevisning om at det er eneste farbare vei for en bærekraftig næring. Vi gjorde det fordi vi mente, og mener, at merkevaren Norsk Laks fortjener å bli tatt på det høyeste alvor. Vi skulle ihvertfall ikke risikere å lage omdømmemessige riper i lakken for dette fantastiske produktet. For oss kan ikke en næring som ikke er seg sitt samfunnsansvar bevisst være bærekraftig, og en næring som ikke er bærekraftig… Et godt råd kan være å alltid be om dokumentasjon, du kjøper ikke en bruktbil kun basert på selgerens vinnende vesen. Vi mener spørsmålet om sosial dumping eller samfunnsansvar har ett opplagt svar. Godt valg, vi i næringen er så heldige å ha valg hver dag, ikke bare hvert 4. år.»
Rolf Skarbø
Daglig leder Provacc As
