Idag lanseres Frank Rossaviks nye biografi om presselegenden Kåre Valebrokk. To pilarer i iLaks’ journalistiske strategi er bygget på læresetninger fra nettopp Valebrokk.
I likhet med de fleste som er interessert i finansjournalistikk her til lands har jeg lest mye av den gamle DN-redaktør Kåre Valebrokk. Ingen i landet kunne skrive bedre og mer levende om viktige økonomiske spørsmål enn han. Jeg har også en rekke ganger hatt gleden av å se og høre populærforedrag, takketaler og kåserier fra ham, ikke minst i mine første yrkesaktive år som journalist i NHST-eide IntraFish.
Jeg bet meg merke i flere av hans læresetninger, og de har jeg tatt med meg i utviklingen av utviklingen av nettavisen iLaks. La meg fortelle to historier.
– Content is king, sa Kåre Valebrokk. Stedet var Fiskerimuseet i Bergen og anledningen var julebordet til IntraFish. Den høyt respekterte DN-redaktørens agenda var å oppildne og motivere journalistene til å bli enda bedre. – Innhold er konge, gjentok han, med en GT i hånden, og fortalte en historisk anekdote om Rothschild.
Under Napoleonskrigene var bankierfamilien Rothschild en sentral støttespiller for den britiske regjeringen. Rothschild finansierte Storbritannias krigsinnsats. Banken besørget transport av gull til Wellingtons armeer i Portugal og Spania, og arrangerte britenes betaling av støtte til sine allierte på det europeiske fastlandet. Rause kommisjoner gjorde jobben særdeles lønnsom. I dette arbeidet utviklet Rothschild et nettverk av agenter og kurérer som transporterte kontanter, verdipapirer, gull og informasjon over hele Europa. Banken, som var ledet av Nathan Mayer Rothschild, disponerte et velsmurt etterretningssystem. I juni 1815 ble det avgjørende slaget ved Waterloo (ved en annen fuktig IntraFish-middag gjentok Valebrokk historien, men forvekslet Waterloo med Trafalgar) utkjempet. Rothschilds agenter var på plass, og bragte nyheten hjem til London et døgn før regjeringens offisielle sendebud. På London-børsen ble Nathan Rothschilds bevegelser fulgt nøye. Kort tid etter at slaget var avgjort, og før noen andre visste utfallet, begynte Rothschild å selge britiske statsobligasjoner. Dette ble tolket som at Napoleon hadde vunnet slaget mot de allierte. Dette ga støtet til et voldsomt nedsalg. Den reneste panikk oppsto på børsen. Etter at kursene hadde kollapset, begynte Rothschild å kjøpe. Han kjøpte britiske statsobligasjoner for alt han hadde. Da nyheten om Napoleons nederlag nådde avisene i Fleet Street, hadde Rothschild tjent en formue.
– Content is king, sa Valebrokk. Presis og riktig informasjon – før markedet – er gull verdt. Han kunne like gjerne supplert med Gordon Gekkos sitat: – The most valuable commodity I know is information.
Den andre anekdoten jeg vil nevne er fra et styremøte i NHST-eide Fiskaren. Dette var før min tid i mediekonsernet, og det er en historie jeg har blitt fortalt. Fiskaren-redaktør Nils Torsvik og styret luftet om avisen burde utføre en leserundersøkelse for å finne ut hva leserne ville lese og ikke lese om. Mot slutten av møtet oppsummerte Valebrokk, og la ikke skjul på at han var skeptisk til forslaget.
– Vi vet jo hva de vil svare. De vil ha mer kultur, innenriks og utenriks. Men vi vet jo at de tar feil. Det de egentlig vil ha er jo mer krim, voldtekter og faenskap!
Læresetningene jeg har tatt videre til iLaks er følgende: Målet er å ha best mulig journalistikk, og være god og presis på innhold. Det er definitivt ikke enkelt, og noe en må jobbe med kontinuerlig. Det andre poenget er at vi skal være en kritisk avis som ikke går av veien for en kamp. Kompromissløs, uredd og kritisk journalistikk er alltid godt lest. Ingenting selger aviser som en real krangel eller tragedie. Lykkes iLaks med å videreføre noen av Kåre Valebrokks prinsipper, er jeg kommet langt på vei i redaktørgjerningen.
