Slik forbereder Laxar seg på å produsere 16.000 tonn årlig

Selv om konsesjoner lar vente på seg, bygger Måsøval-kontrollerte Laxar for fremtiden.

– Vi er et ungt selskap (startet produksjon i 2016 journ.anm.), men vi setter nå inn den fjerde generasjonen av fisk i settefiskanleggene våre.

Det sier Jóhannes Sigurðsson, produksjonsleder for landbasert i Laxar, til iLaks når vi besøker selskapets tre settefiskanlegg i Ölfus, rundt 50 kilometer sør for Reykjavik.

Selskapet sjølokaliteter befinner seg på østsiden av Island, hvor de også eier et slakteri sammen med Ice Fish Farm i Djupivogur.

Innen fire år er målet å slakte 16.000 tonn. I år lander de på rundt 1.550 tonn.

• Les også: – Vi slet med å overbevise norske investorer

3,8 mill. smolt i 2020
Men Laxar, i likhet med andre islandske oppdrettere, sliter med å få konsesjoner. I mellomtiden bygges det opp på smoltsiden.

I år produseres Laxar rundt 1,9 millioner smolt, mens i 2020 skal man produsere 3,8 millioner smolt.

Deler av smoltproduksjonen skjer på anlegget Fiskalon, som sammen med et annet anlegg, Bakki, ble kjøpt i 2016 fra et selskap som drev med stamfiskproduksjon av røye.

– Alt er byttet ut på innsiden, blant annet rør, elektrisk anlegg og kontrollsystem, forteller Sigurðsson når han viser iLaks rundt på Fiskalon.

Anlegget på Fiskalon er på totalt 730 kvadratmeter. Ferskvann hentes fra 30 meter under bakken. I tillegg har man tilgang på varmt vann fra brønner, som hentes fra Bakki, rundt en kilometer unna. Samlet karvolum er 850 kubikkmeter. Til sammenlikning har Bakki et karvolum på totalt 1.150 kubikkmeter, og huser også klekkeriet.

Sigurðsson forteller at produksjonsvanene er endret den siste tiden.

– Vi legger inn rogn seks ganger i året, og startforer seks ganger i år. Før tok vi tre batch, mens nå tar vi seks batch med litt mindre antall, rundt 900.000, forklarer han.

• Les også: – Det største smoltutsettet i Islands historie

Skal utvide til 33.000 kubikkmeter
Den største investeringen gjøres likevel på postsmoltanlegget Laxabraut, rundt ti kilometer unna Fiskalon og Bakki. Byggingen av anlegget startet i oktober 2016, og den første fisken ble satt inn i februar 2017.

– Det var midt på vinteren, og vi drev og støpte kar. Da vi satte ut fisken i februar kjørte vi på aggregat i 2-3 dager, men det gikk bra, sier Sigurðsson og smiler.

Her er karvolumet på hele 19.500 kubikkmeter, mens det planlegges en utvidelse til 33.000 kubikkmeter i 2020. Utfôringskapasiteten på anlegget er på 12 tonn i timen, som innen kort tid skal dobles til 24 tonn. I sommer ble det satt ut rett i overkant av to millioner smolt i anlegget.

– Det pumpes opp sjøvann fra 80 meter dype borehull, som har en temperatur på rundt åtte grader. Vi utnytter de gunstige sjøtemperaturene på sørsiden, forteller Sigurðsson om vanntilførselen til anlegget.

• Les også: Laxar fikk BKD etter smolttransport: – Det var en nybegynnerfeil

Etterlyser kompetanse
Ifølge Sigurðsson har den største utfordringen på settefiskanleggene vært på mannskapssiden.

– Vi skulle hatt mer kompetanse. Det er lett å få tak i folk, men vanskelig å finne folk med kompetanse på settefiskproduksjon.

Totalt er det ansatt ti personer på settefisk.

Han innrømmer også at det har vært utfordringer med å få fisken fra Laxabraut om bord i brønnbåt.

– Vi har strevd litt med det, og det må vi bli bedre på, sier han og fortsetter:

– Av og til må man kjøre med bil hvis det er dårlig vær, og da kan man ikke ta fisken direkte fra postsmoltanlegget. Fisken tåler ikke så mye, og man må passe veldig godt på at den ikke blir skadet. Det er vanskelig å håndtere så stor fisk, men det skal vi løse, sier han.

Han sier det bare er rundt fem minutter fra anlegget til havnen, som de må bruke når det ikke lar seg gjøre å pumpe fisken direkte til brønnbåt fra anlegget.

– Men det er en ulempe å kjøre så stor fisk i bil. I vår kjørte vi all fisk på grunn av dårlig vær, det var vel rundt 500 tonn med fisk. Det tok sin tid. Vi lastet 65-70 tonn om gangen.

Det er fortsatt tomme kar på Laxabraut, og området ser delvis ut som et byggeområde. Senest for en uke siden ble noen av de tomme karene malt.

– Det er mye som gjenstår, avslutter Sigurðsson.