Makrellstørje som trenger inn i oppdrettsmerder skaper hvert år utfordringer for oppdretterne. Nå har Havforskningsinstituttet testet en ny metode for kontrollert avliving, som på sikt også kan få anvendelse i havbruket.
Tidligere denne uken meldte Havforskningsinstituttet (HI) at forskere og fiskere har lykkes med kontrollert avliving av levende makrellstørje ved hjelp av en spesialutviklet, stangmontert slaktemaske.
Teknologien er utviklet som en del av instituttets arbeid med levendelagring av makrellstørje, men forskerne ser også mulige anvendelser i oppdrettsnæringen.
– Det tekniske knyttet til avlivingen fungerte veldig bra. I fremtiden vil slaktemasken kunne ha flere bruksområder, blant annet for avliving av størje som har trengt inn i oppdrettsmerder, uttalte prosjektleder Odd Børre Humborstad i forbindelse med prosjektet.
Du kan se en video av verktøyet i bruk lenger nede i artikkelen.

Inn i merdene hvert år
Makrellstørje i oppdrettsmerder er ikke lenger et sjeldent fenomen, og avliving av fiskene, som kan bli tre meter lange og veie over 500 kilo, kan være vanskelig i en not fylt med oppdrettsfisk.
– Hvert år meldes det om makrellstørjer som finner veien inn i oppdrettsmerder. I tillegg til at størja kan lage hull i nota og dermed forårsake rømming av laks og ørret, kan det være utfordrende å fjerne den fra merden, sier Humborstad til iLaks.

Ifølge Fiskeridirektoratet ble det meldt inn mellom seks og åtte slike hendelser årlig i perioden 2023 til 2025.
Så sent som forrige måned meldte Lerøy om en makrellstørje som hadde funnet veien inn i en nedsenkbar merd på Nordmøre. Hendelsen førte til at selskapet måtte heve nota og avlive og fjerne fisken.
– Dersom størja fortsatt er i live, er dagens anbefalte metode å bruke orkastnot for å få kontroll på den før den avlives med skytevåpen. Dette innebærer en del håndtering, og arbeidet med å isolere og avlive den kan også tenkes å medføre stress for oppdrettsfisken, sier HI-forskeren.
Les også: Ny undervannsdrone skal avlive og fjerne makrellstørje

Testet ny metode
I årets forsøk har forskerne brukt en spesialdesignet slaktemaske utviklet i sammarbeid med børsemaker Alf Holmaas Helland.
– Helland har hatt en helt sentral rolle i arbeidet. Han er tilvirker av luparaene vi har fått produsert og godkjent og har stått for det våpentekniske utviklingsarbeidet. Slaktemasken er montert på en stang og fungerer slik at når løpet presses mot hodet på makrellstørja, avfyres ett enkelt skudd som ved treff i hjerneregionen skal føre til umiddelbart tap av bevissthet og påfølgende død, forklarer Humborstad.

Forsøkene viser at det er mulig å avlive frittsvømmende størje enkeltvis og kontrollert, men de er foreløpig varsomme med å trekke bastante konklusjoner.
Han understreker også at utstyret foreløpig ikke er kommersielt tilgjengelig.
– Før det kan tas i ordinær bruk, må løsningen videreutvikles med strenge krav til teknisk utforming og sikkerhet. Det må også etableres nødvendig opplæring i bruk og HMS, ettersom dette er et skytevåpen.
Et viktig spørsmål framover blir hvordan den nye løsningen skal reguleres.
– I Fiskeridirektoratets gjeldende veileder anbefales våpen og ammunisjon beregnet for storvilt. Luparaene vi har utviklet, benytter derimot haglepatroner i kaliber 12 og 20. Det vil derfor også være nødvendig å avklare bruken av denne typen våpen opp mot gjeldende regelverk, sier HI-forskeren.
Les også: Se video: Her sluker markellstørjen sei like ved oppdrettsanlegget
Kan bli et større problem
Humborstad mener teknologien også kan få betydning for oppdretterne.
– Vi har dialog med oppdrettsselskaper som er opptatt av problematikken rundt makrellstørje i oppdrettsmerder og som har vist interesse for å bidra i det videre arbeidet. Selve teknologien har vi foreløpig ikke diskutert inngående utenfor prosjektgruppen, sier han.
Makrellstørjebestanden har økt kraftig de siste årene, og Fiskeridirektoratet registrerer flere inntrengninger i oppdrettsanlegg enn tidligere. Humborstad vil ikke slå fast at utviklingen vil fortsette, men ser en mulig sammenheng.
– Det er grunn til å anta at en voksende bestand av makrellstørje kan føre til flere slike hendelser, men vi har foreløpig ikke grunnlag for å si noe sikkert om utviklingen. Fiskeridirektoratets oversikt viser imidlertid en økning i antall innrapporterte hendelser siden 2015.
Forskerne ser nå også på forebyggende løsninger.
– I det videre arbeidet med levendelagring ser vi også på mulige løsninger for fangst av oppdrettsassosiert makrellstørje. Slike fangstinnretninger kan kanskje bidra til å trekke størja bort eller hindre den fra å komme nærme oppdrettsanleggene og dermed redusere sannsynligheten for at den svømmer inn i merdene.
Fortsetter arbeidet med harpun-drone
Samtidig pågår arbeidet med en undervannsdrone som tidligere har vært omtalt av iLaks.
– Undervannsdronen er fortsatt relevant, særlig med tanke på makrellstørje som har kommet inn i oppdrettsmerder.
Ifølge Humborstad kan teknologien på sikt gjøre arbeidet med størje i merd både enklere og mer skånsomt.
– Med en slik løsning kan det kanskje bli mulig å avlive størja uten å måtte ta orkast og dermed redusere behovet for håndtering av oppdrettsfisken.
Havforskningsinstituttet har prioritert lupara-forsøkene i år, men arbeider fortsatt for å videreutvikle undervannsdronen.


