Selvgjort er velgjort. Noe som har vært en suksess for den lille oppdretteren i Gildeskål

Organic Seafarm satser på lokal ungdom.

Nye lodd senkes ned i merden. Gammel kjetting kommer til nytte igjen. Skiftleder Oskar Kristensen har med seg lærling Lea Oseng (19).

– Jeg ønsket meg til næringa fordi det virker som en spennende hverdag med mye variasjon, forteller Oseng til iLaks.

Organic Seafarm i Nygårdsjøen ligger i Gildeskål kommune, en snau times kjøring på Riksvei 17 sør fra Bodø. Her har de drevet i det små og holdt en lav profil. Men i sommer fikk den lille oppdretteren nye eiere.

Driften i Nygårdsjøen er i dag et resultat av tidligere satsing på torsk. Det lyktes de ikke med, men kompetansen og utstyret ble værende. Det skulle lønne seg.

Slipper de unge til
Fra landbasen på kaia har Nordgård og assisterende daglig leder Bertil Pettersen tatt oss med ut til lokaliteten Kjerkvika.

– Her skal vi splitte fisken i ulike grupper, så vi trenger nye bur, sier skiftleder Oskar Kristensen.

– Storebror startet i næringa noen år før meg, noe som også har inspirert meg. Etter læretida vurder jeg å ta påbygging og studere videre. Kanskje havbruk og ledelse eller fiskebiologi, sier Lea Oseng.

Nå får hun grundig opplæring i hvordan tauet skal festes til de 250 kilo tunge kjettingløkkene før de senkes i vannet. Femten år gamle Aron Cassander Vindvik går naturbruk på Inndyr og er på utplassering. Han følger godt med på det lærlingen gjør.

Les også: Smoltleveransene stoppet opp: – De nye eierne kom i grevens tid

Bedriften er liten, men har likevel satset på lærlinger, forteller Pettersen.

– Vi bestemte oss tidlig for å satse på lærlinger. På den måten har vi bygd opp en stab med unge folk. Vi har selvfølgelig rekruttert på andre måter også, men lærlingene har vært en viktig del av det, sier han.

– Det er jo litt krevende å satse på så mange lærlinger i en liten bedrift, men det har gått veldig bra. Det er selvfølgelig synd å måtte sende noen fra oss når de er ferdige, for vi har ikke plass til alle. Noen har blitt, mens andre har tatt fagbrevet og gått videre. I dag er vi 13 ansatte, sier Bertil Petteren.

Kort vei til jobb
De aller fleste er fra regionen, og noen er veldig lokale. Pettersen selv bor et steinkast fra landbasen. Lokale krefter treffer vi også i fôrsentralen. Den med lengst fartstid av dem er teknisk leder Stian Evjen.

– Det er jeg som sørger for at båter, fôrautomater og annet utstyr fungerer som det skal, sier han med en viss stolthet.

– Da jeg startet i 2019, var jeg mye mer ute på merdene for å fikse småting. Men nå ordner røkterne mye av det selv, sier han.

Torbjørn Hemminghytt er også vokst opp i Nygårdsjøen. Han startet i bedriften i 2023 og har tatt fagbrevet her.

– Nå er jeg trainee for å kvalifisere meg til driftsleder, sier han.

Den tredje lokale er Tony Laxå Johansen, som startet ute på merdkanten. Nå følger han fôringen på skjerm og holder styr på laserne som tar knekken på lusa. Det er en investering de er svært fornøyde med, ifølge produksjonssjefen.

– Vi startet laseren for første gang i oktober i fjor. Brukte god tid på å lære og prøve det ut, én og én lokalitet av gangen. Det har ikke vært behov for avlusning etter at vi tok laser i bruk, noe jeg er veldig fornøyd med, sier Endre Nordgård.

Bygde om selv
Ute på lokalitetene er mye selvgjort og velgjort. Fra gangbaner til fôrautomater.- Før stod det torsk her i 90-metringene uten gangbane. Det samme anlegget ble brukt i perioden med FoU-konsesjonen. Da vi kjøpte 100 tonn og gikk til kommersiell drift, startet en jobb med utbedringer, forteller Nordgård.

– Anlegget ble tatt på land, og vi satte ut nye 120-metringer, som vi bygde på 50-rør. Det er en rørdimensjon beregnet på langt røffere værforhold enn i Nordfjorden. Med det fikk vi også ekstra brede gangbaner. Det var ikke minst viktig for å kunne bruke den spesialbygde vannbårne fôrsprederen. En løsning vi virkelig er stolte av, samstemmer Nordgård og Pettersen.

– I 2021 begynte vi i samarbeid med MK-TECH jobben med å bygge om de gamle fôringsautomatene, Poro. Så vidt jeg vet, er dette de eneste automatene av denne typen i landet som kan fôre under vann. De to siste generasjonene er fôret med den nye løsningen. Dette er nok den endringen som har hatt mest å si for resultatene våre, avslutter Bertil Pettersen.