Men lakse-avskjær har bedre muligheter i andre markeder enn fiskefôr.
Forskningsrådet står bak samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr til husdyr og fisk. Initiativet har som mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Målsettingen for laksefôr er at andelen skal opp fra åtte prosent i dag til 25 prosent i 2034.
Gro Bjerga er forskningsleder for marin bioteknologi hos NORCE. I Biosirkel-prosjektet som hun leder, har forskere gjort en undersøkelse om forbrukeradferd knyttet til fôringredienser. De har undersøkt hvordan forbrukere ser på gjenbruk av henholdsvis kylling-, svin- og lakse-avskjær som en del av fôret til laks.
Selv om det ikke er store forskjeller, er det ulikheter mellom hvordan disse restråstoffene oppfattes.
– Det er kanskje ikke så dramatiske forskjeller. Det er litt mindre aksept for laks til laks. Det var signifikant forskjell, men alle de tre ressursene blir oppfattet som akseptable, sier Bjerga til iLaks.
Kugalskap-spøkelset
En viktig motivasjon for undersøkelsen var å finne ut i hvilken grad disse ressursene har sosial aksept.
– Vi var interessert i å finne ut om det trigget negative reaksjoner, og om disse nye ressursene ga en mindre opplevd mattrygghet. Altså om man oppfattet at fôret var mindre trygt, forklarer forskningslederen.
En del av bakteppet er også om det kunne spores en kobling til historikken med kugalskap. Dette er også årsaken til at dagens regelverk er veldig strengt.
– Jeg tror at bransjen har fryktet at denne historikken har ligget latent hos forbrukerne. I nyere tid har man kanskje sett at regelverket har vært for strengt. Og så har det gradvis åpnet opp igjen, sier Bjerga og utdyper:
– Det er en del av regelverket som fremdeles er strengt. Det er ikke lovlig å ha drøvtygger-proteiner inn i fôret. Derfor spurte vi, i tillegg til laks, kun om svin og kylling, fordi de ikke er drøvtyggere og fullt lovlig å bruke etter regelverket.
Løser ikke hele fôrfloken
I Biosirkel-prosjektet forskes det på økt innovasjonskapasitet og innovasjonstakt for sirkulær bioøkonomi på Vestlandet. Forskerne ser blant annet på hvordan ressurser og næringsstoffer i fôrproduksjon og -bruk kan inngå i et sirkulært system, der målet er å redusere avfall, utnytte biprodukter og resirkulere næringsstoffer for å skape mer bærekraftige verdikjeder.
Bjerga tror at særlig råstoff fra kylling og svin er aktuelt som innsatsfaktor i laksefôr.
– Svin og kylling har et potensiale. Det er et råstoff som er tilgjengelig i dag, og som kanskje er benyttet i mer lavverdi-anvendelser. Energi, for eksempel. Jeg tenker at det er mulig å bruke dette som en fôringrediens. Jeg vet at noen oppdrettere allerede har innført bruk av kyllingmel inn i sitt nye fôr, sier hun og bemerker:
– Men dette løser ikke hele fôrfloken, altså samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. For selv om ressursene, altså restråstoff av svin og kylling, kanskje har vært økende over de siste tiår, er de nok ikke veldig skalerbare. Vi snakker kanskje om at dette kan løse et par prosentpoeng av målet, som er å gå fra åtte prosent i dag til 25 prosent i 2034. Det er et viktig perspektiv.
Les også: Lerøy tar inn biprodukt fra kylling i foret: Forventer at flere vil følge etter
Lakserester som petfood
Hun er mer usikker på om restråstoff fra laks kommer tyngre inn i fôrformelen.
– De proteinene har et veldig godt marked i dag. Dermed er det ikke sikkert at det er så interessant som fiskefôr. Fordi deres marked, som er petfood-segmentet, har veldig høy betalingsvilje, sier Bjerga.
Forskeren presiserer at de i undersøkelsen kun har spurt respondenter i Norge. Hun utelukker derfor ikke at forbrukeraksepten kan være annerledes i andre markeder.
– Vi vet jo at nederlendere og franskmenn har høy betalingsvilje for premium laks. Og de har kanskje helt andre preferanser enn det som vi har. Derfor må vi være åpne for at våre funn sier kun noe om det norske markedet, og ikke om alle andre markeder, påpeker hun.
Bjerga poengterer:
– Vi tenker at resultatene fra undersøkelsen også åpner døren for sosial aksept av andre alternative fôringredienser som vi vet er under utvikling, som for eksempel encelleproteiner, børstemark og insekter. Sosial aksept er en viktig forutsetning for å lykkes også med disse.
Les også: – Det neste steget for oss er å gå over i den kommersielle fasen
