Sjekket hvordan produktiviteten til Guddalselva-laksen ble påvirket av oppdrettsgener

Unikt materiale har gitt ny kunnskap om rømlinger fra oppdrett kan påvirke villaks.

Guddalselva ligger i Fjaler kommune i Vestland fylke. Her finnes det en relativt nyetablert laksebestand, skriver HI. Samtidig er det høy grad av innblandingen av gener fra oppdrettslaks – i gjennomsnitt 37 prosent, ifølge forskningsrapporten.

Mellom 2000 og 2021 undersøkte instituttet villaksen i elven ved en forskningsstasjon.

– I 2011 observerte vi en kraftig økning i antallet laks som vandret opp elven. Det ga oss ideen om å undersøke hvordan laksens produktivitet i elven ble påvirket av gener fra oppdrettslaks, sier forsker og genetiker Alison Harvey til HI.

Genetisk miks
Forskerne har gjennom ti år samlet inn data om elvas totale gytebestand av laks, i tillegg til et utvalg av den utvandrende smolten. Noe av laksen som kom opp i elven hadde gener fra oppdrettslaks, og forskerne har kartlagt omfanget av genetisk innblanding fra oppdrettslaks i gytefisken.

– Siden vi allerede hadde genetiske prøver fra all gytefisken, kunne vi fastslå hvilke av de voksne fiskene som var foreldre til de ulike ungfiskene, sier Harvey. Slik kunne forskerne undersøke hvilken effekt de innblandede oppdrettsgenene hos foreldrefisken hadde på neste generasjon.

Noe færre avkom, men ikke et betydelig hinder
Resultatene viste at laks med høy grad av genetisk innblanding i Guddalselva fikk noe færre avkom enn ren villaks, men med variasjoner mellom de enkelte årene.

– Forskjellen mellom laks med og uten innblanding var ikke statistisk signifikant, sier Alison Harvey.

I tillegg tydet resultatene på at produktiviteten i både ferskvanns- og marin fase lå innenfor det som er observert i andre bestander, selv om overlevelsen til fisken fra Guddalselva i den marine fasen var i det nedre sjiktet sammenlignet med tilsvarende elver.

«Individer med genetisk innblanding fra oppdrettslaks kan raskt etablere bestander i naturen, trolig fordi det i dette tilfellet var lite eller ingen lokal konkurranse. Videre viser resultatene at en høy grad av genetisk innblanding fra oppdrettslaks ikke nødvendigvis hindrer utviklingen av en produktiv bestand,» heter det i rapporten.

Harvey påpeker at det tas forbehold om at det finnes få slike datasett tilgjengelig, og at det dermed er et begrenset sammenligningsgrunnlag. Den omtalte forskningen i Guddalselva ble gjort ved hjelp av opp- og nedgangsfeller, genomiske data og genetisk identifisering av mer enn 4.000 gytefisk og smolt.

Påvirker villaksen
Det er godt dokumentert at rømt oppdrettslaks har blandet seg med villaks i de fleste norske elver, og at avkommet deres er dårligere tilpasset et liv i naturen enn villaks, skriver HI. I tillegg påvirkes egenskaper som vekst og alder ved kjønnsmodning.

Forskere har konkludert med at genetisk innblanding også vil påvirke bestandens produksjon over tid, og føre til en svekkelse av bestanden. Omfanget av denne effekten er imidlertid ikke dokumentert gjennom forskning. HI understreker at de nye resultatene fra Guddalselva ikke frikjenner genetisk påvirkning fra oppdrettslaks.

– Dette er bare ett enkelt forsøk, og det er dessuten gjennomført på en nyetablert bestand som allerede fra starten av hadde oppdrettsgener i seg, sier Harvey.

– Det vi kan si, er at langtidseffekten på produktiviteten i denne nyetablerte bestanden, etter flere generasjoner med naturlig seleksjon, trolig er begrenset. Men vi kan ikke trekke noen konklusjon om at rømt oppdrettslaks ikke har negative effekter, sier hun.

Les også: HI: Lite rømt fisk på gyteplassene i fjor