Fra umusikalske til tonedøve

For 80 år siden var de norske patriotene Englandsfarerne. Nå skummer Russlandsfarerne fløte, mens Ukraina brenner.

iLaks har, fra krigen Ukraina brøt ut i slutten av februar, vært krystallklar i vårt synspunkt på hvordan en forretningsmessig skal forholde seg til Russland. Idet krigen midt inne i Europas kornkammer snart passerer sin tredje måned og fredsforhandlingene for lengst er lagt på is, står de redaksjonelle vurderingene fjellstøtt.

Det er naivt å tro på en reell politisk kursendring uten et regimeskifte i Kreml. Og det synes ikke nært forestående. President Vladimir Putin synes å ha et like sterkt grep om sitt folk som Kommunistpartiet hadde over Sovjetunionen og Tsaren hadde over Russland før revolusjonen.

Russland er ikke et demokrati. Det er et militaristisk diktatur.

Truer
En stormakt som uprovosert angriper et mindre og antatt svakere naboland militært, slakter og voldtar sivile, og samtidig truer andre naboland med atomvåpen, er ikke et land en trenger å pleie vennskapelige bånd eller drive forretning med. Dette er rå aggresjon. Fiendtlig adferd.

Et meningsløst fundament for å drive bilateral næringsvirksomhet.

Men fortsatt er det en rekke norske virksomheter som driver forretning med russiske kunder. Kortsiktig profitt trumfer moralske valg.

Og det er ikke et pent skue.

Det hele ble understreket på på selveste 17. mai, da Rostein ikke hadde en, men to brønnbåter på jobb i russisk farvann. Da har en tatt spranget fra å være umusikalsk til å være direkte tonedøv.

Omdømme
Skal en dømme fra den massive leserstøtten, herunder eposter og telefoner, iLaks har fått under vår dekning av den moderne og svært kontroversielle pomorhandelen, påføres Rostein, Cargill, Skretting og andre markedsaktører som betjener russiske kunder denne krigsvåren, enorme omdømmetap.

Les også: Milarex med bekymringsmelding til norske oppdrettere som handler fôr hos Russland-leverandører

En slik omdømmekrise er selvsagt et eldorado for PR-rådgivere. Dybdekompetanse innen krisehåndtering kan faktureres med gaffel. Noen, særlig de største industriaktørene, har da også vært særdeles aktive på PR-siden. Det hagler med henvendelser fra PR-rådgivere i Oslo, London og New York.

Andre tester ut den alternative, men ikke spesielt effektive strutsestrategien – å stikke hodet i sanden. Å gjøre seg utilgjengelig eller ikke besvare pressehenvendelser, muligens i den tro at problemet vil forsvinne av seg selv.

Gratis
Vi kan avsløre allerede nå at problemet går ikke bort av seg selv.

Les også: Skretting-eier under hardt internt press for å droppe fôrsalg til Russland

Her må industriaktørene selv ta aktive grep. En kan ikke kaste penger eller PR-rådgivere på problemet. En må rydde opp selv. Være åpen og ærlig, og ta et klart standpunkt om hvordan vi vil ha det – og ikke ha det. I 2022 og i årene som kommer. Det er den eneste farbare vei. Den eneste strategi som virkelig fungerer.

Og akkurat det PR-rådet er helt gratis.