Reagerte på ordbruk under rapportlansering: – Jeg vil anbefale deg å trekke tilbake luftslottreferansen

Både bransjeorganisasjoner, næringslivsaktører og en kjenning i salen reagerte på at Fritjof Nansens Institutt brukte ordene «subsidiert» og «luftslott» om havmerdene i forbindelse med en debatt på Litteraturhuset i Oslo.

Mandag formiddag inviterte Fridtjof Nansens Institutt (FNI) lunsjdebatt om innovasjon, bærekraft og veien videre for norsk oppdrettsnæring på Litteraturhuset i Oslo i kjølvannet av publiseringen av rapporten «Grønn vekst i blå næring? – miljørettet innovasjon i norsk lakseoppdrett».

Rapporten hadde skapt diskusjon også før lunsjdebatten på Litteraturhuset, spesielt etter at seniorforsker Irja Vormedal, en av forfatterne bak den nye rapporten, brukte ordet «luftslott» og «one hit wonders» om havmerdene. Hun advarte også om at havmerdene er dyre investeringer, som trolig har høye driftskostnader, og sa at «det kan hende det blir en stor skraphaug igjen av dette».

Det fikk tidligere SalMar-sjef Olav-Andreas Ervik til å reagere sterkt. Han uttalte til iLaks at de ikke var kontaktet om «Ocean Farm 1» i forbindelse med rapporten, og at han var forundret over at det gikk an å lage rapporter uten å innhente opplysninger og erfaringsdata fra de det angår.

– Det å si det er subsidier er ikke riktig
Da Vormedal presenterte rapporten på Litteraturhuset trakk hun også frem omtalen av den i media, og mente det hele var blåst litt opp. Men både hun og FNI måte tåle mer kritikk for ordbruken knyttet til havmerdene under debatten.

Konserndirektør for marked og forretningsutvikling i Norway Royal Salmon, Klaus Hatlebrekke, ga først ros for at rapporten var laget, og diskusjonene rundt den. Men Hatlebrekke, som er sentral i arbeidet med havmerden Arctic Offshore Farming, sa han reagerte på flere ting, som ifølge han så litt spesielt ut i rapporten. I rapporten står det blant annet at «i praksis er utviklingstillatelsene altså en svært generøs subsidieordning for det myndighetene anser som de mest «lovende» nye produksjonsteknologiene.»

– Det å sammenlikne konverteringsgebyr med en markedspris på lisens, som rapporten har tatt fram, det er rett og slett ikke riktig. Det koster voldsomme summer å bygge havfarmer. Det å si det er subsidier er ikke riktig, sa Hatlebrekke.

Hatlebrekke fikk også støtte av sin sidemann, Hauge Aqua-gründer Cato Lyngøy, som har utviklet «Egget».

– Det kommer ikke gratis disse konsesjonene. Vi holder på med «Egget» og har jobbet knallhardt med å få ned kostnadene våre. Fortsatt mener vår partner (Mowi red.anm.) at det for dyrt med tanke på investeringskosten. Men vi jobber videre med det, sa Hauge.

Irja Vormedal svarte deretter på kritikken.

– Jeg er enig med alle at det ikke er direkte subsidier, man får ikke penger trykket fra staten på den måten. I faglitteraturen snakker om skjulte subsidier, det kan være tilgang på billig strøm eller gratis tillatelse. En gratis tillatelse med den markedsverdien, hvis man kan få den omgjort til kommersiell tillatelse, og selge den senere, så er det en økonomisk gulrot. Det betyr ikke at aktørene nyter godt av det med en gang. Jeg har stor respekt for at det koster veldig mye penger å investere i disse prosjektene og utvikle dem. Det er vel og bra. Vi ønsket jo med denne debatten å sette litt på spissen litt fokus på kostnadsdimensjonen ved utviklingstillatelser. Det har vi ikke sett har vært helt oppi debatten. Særlig små aktører har vært frustrert de ikke har nådd frem. Det kan handle om innovasjonsterskel. Men vi spør, hvis myndighetene skal ha en ny runde, om de ikke burde tette gapet mellom demonstrasjon og kommersialisering. Og om de burde prioritere også teknologier som har potensiale eller tydelig potensiale til å få ned kostnader, og kan tas i bruk av flere. Målsettingen har vært å få debatt rundt dette, sa Vormedal.

Advarte
Josteins Refsnes, mangeårig styreformann i Nordlaks, som for øvrig har fått Havfarmen til selskapet oppkalt etter seg, tok så ordet fra salen. Han takket først instituttet for å delta i en interessant debatt, før han uttalte:

– Jeg vil gjerne advare mot språkbruken. Du, sa han og henvendte seg mot Irja Vormedal. – Du sier selv du har brukt noen uttrykk for å provosere. Du har gått tilbake på subsidieruttrykket i dag, men jeg vil også anbefale deg å trekke tilbake luftslottreferansen. Disse karene med disse prosjektene, de har brukt så mye penger og de liker ikke det uttrykket luftslott. Det er helt urettferdig. Det er veldig seriøst arbeid som står bak omtrent alle søknadene vil jeg si, sa Refsnes, som understreket han snakket på vegne av seg selv.

Vormedal sa at hun hadde forståelse for at begrepet luftslott kunne oppleves litt hardt for de det gjelder.

– Det var ikke formålet vårt å gå ut å kritisere eller rette kritikk mot enkeltprosjekter, men å reise en debatt om ordningen som helhet. Særlig med tanke på om disse teknologiene gir noe mer etter demonstrasjonsfasen, og myndighetene må tenke litt på dette når de vurderer en ny runde med konsesjoner. Men selvfølgelig, all respekt til de teknologiprosjektene som nå testes ut og alt det arbeidet og all investeringen som ligger i det. Det skal være sagt, sa Vormedal.